Dag 3: Pappalattetreff!!

Publisert: 25. april 2012 i Uncategorized

Dagen i dag startet klokken halv åtte, med vakker sang inne fra barnerommet. Litt tidlig etter min smak, men ok. Jeg hentet prinsessa og tok henne med inn på badet – der det ventet en stor overraskelse på oss, Mamma Eva hadde lagt frem klær. Men bare til Tale dessverre. Hun leser tydeligvis bloggen min innimellom slagene på etaten i Nord-Trøndelag. Klærne var akkurat passe representable for et pappalattetreff i sentrum. Perfekt! Eva er for snill med meg. Eller Tale da – når sant skal sies.

Pappalattetreff, ja. I sentrum. Og dit skulle jeg ta buss. Med barnevogn. Sant å si, så har jeg aldri vært alene med Tale lenger enn 10 meter fra husveggen – og jeg har heller ikke tatt buss med barnevogn før. Så her måtte det planlegges. I min iver etter å planlegge klarte jeg å fylle opp stelleveska med litt mer enn det man strengt tatt trenger på en kort bytur, så vogna ble så baktung at den ikke trengte så mye påvirkning før den tippet. Det skulle vise seg å bli en utfordring på bussen.

Etter en lang frokost og omstendelig pakking var vi endelig klare for å driste oss utenfor grenda. På vet bort til bussholdeplassen gikk jeg mentalt igjennom alt innholdet i stelleveska for å være sikkert på at jeg hadde fått med meg alt jeg kunne komme til å trenge. Ikke rart jeg begynte å få vondt i hodet.

Når bussen omsider kom så stoppet den når bussjåføren så en sinnforvirra førstereispappa med barnevogn ved holdeplassen. Og han åpnet bakdørene. Heldigvis. Jeg rygget inn på bussen mens jeg tviholdt så hardt på vogna at knokene ble hvite. Vel inne så jeg rundt meg, og registrerte at jeg hadde en ganske stor tilskuerskare. Så kjørte bussen. Og nesten vogna også. Bremsen! Jeg satt på bremsen på vogna, før jeg slepte den inntil vinduet. Alt dette mens bussjåføren gjorde sitt beste for at jeg skulle dette – virket det som. Så hadde jeg fått beskjed hjemmefra (les: Eva) at jeg skulle feste vogna i stroppen på bussen. Jeg fant stroppen….. og begynte å knote. Hun hadde ikke fortalt meg hvordan jeg skulle feste det ene i det andre, og jeg endte opp med en slags løkke som etter alt og dømme ikke hadde noen effekt. Og med baktung vogn så det ikke spesielt trygt ut. Jeg endte opp med å stå ved siden av vognen hele turen til sentrum.

Vel fremme møtte jeg mine gode venner og kollegaer Rune og Anders med deres velutviklede barn Eirik og Mia. Tale kommer ikke spesielt godt ut av den mentale sammenlikningen alle gjør når man møter jevnaldrende barn. Men hun er jo sjarmerende på sitt vis da; med det tomme blikket og slagene med tresleiva. Alle seks kom velberget frem til en nyåpnet café – perfekt for et pappalattetreff. Vi bestilte oss lunsj med tilhørende god drikke, og da kom feriefølelsen for fullt…! Det hele toppet seg da Eirik Casanova (15 mnd.) hadde kjøpt sommergaver til jentene sine (Tale & Mia). Roooooosa solhatt. God stemning.

Pappalattetreffet kulminerte i ballrommet på Byhaven. Tre store og tre små barn storkoste seg i ballbingen, omringet av gule, blå, røde og grønne plastballer. Sklie var det der også. Tale syntes det stort sett var artig, men man kunne se desperasjonen i øynene hennes når det var plastballer fra tærne til nesetippen. Da måtte pappa komme som en slags redningsskøyte og dra henne opp på toppen av ballene igjen. Etter en halvtimes tid var tiden kommen til å dra hjemover.

Jeg var lenge inne på tanken på å gå de 6-7 kilometerne hjem, da jeg ikke var så lysten på busskjøret igjen. Men jeg lot meg overtale av Rune som skulle ta buss sammen med meg. Jeg endte selvfølgelig med å stå ved siden av vogna på vei hjem også, for å være sikker på at vogna ikke skulle forsvinne, tippe eller bli skada på andre måter. La meg si det sånn: jeg var rimelig svett når vi endelig var framme. Hos Rune. Så da ble det en kilometer å gå allikevel.

På vei hjem var vi innom morfar for å få litt brus og noen gode historier. Og det fikk vi. Eller jeg, da. Tale sov i et par timer – jeg tror hun var sliten etter ballbingen og lekerommet på Byhaven. Det var jeg også, og derfor var det ekstra godt å høre at mamma Eva kom hjem en time tidligere enn planlagt fra jobb. Så i dag var det faktisk den hjemmeværende permisjonspappaen som fikk servert middag. Det er ferie det!

Alt i alt en super dag – nesten perfekt hvis man ser bort ifra barnevogn-på-buss-utfordringen.

Dagens konklusjon: Ikke overraskende – ferie.


Resultat til nå:

Feriedager: 3
Ikke-feriedager: 0

kommentarer
  1. Atter en gang et lite eventyr som får meg til å smile fra øre til øre.:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s