Dag 5: Pappa på sofaen og Tale i boden!

Publisert: 27. april 2012 i Uncategorized

Permisjonsdag nummer fem startet ikke før klokka åtte. Nei, nå lyver jeg. Den startet litt over halv ni. Men jeg våknet – til min store irritasjon – klokken åtte. Bare for å registrere at det var stille i huset. Eva hadde forlengst satt seg i bilen og kjørt E6 til Nord-Trøndelag for å stable papir, og Tale sov søtt i sengen sin. Eller så lå hun våken uten å lage noen lyder. «Jaja«, tenkte jeg og rullet over på andre siden, la meg godt til rette midt i dobbeltsenga og sov videre. Det finnes ikke noe bedre. Men – som den oppvakte leser allerede har skjønt – våknet jeg altså til forsiktig babypludring litt over klokka halv ni. Selv ikke jeg kan klage på det.

Etter et omstendelig morgenstell – inkludert en brytekamp på stellebordet (som jeg vant – I must say) – tuslet vi ned på kjøkkenet for å finne litt mat til prinsesseskrotten. Da hadde hun faktisk ikke fått mat på 14 timer. Er ikke det veldig lenke for et spedbarn? Burde ikke de ha mat vesentlig oftere? Min filosofi er uansett som følger:

Hvis barnet ikke klager – gjør man som man behager

Bjørns andre postulat der altså. Jeg lagde en NAN-shake til henne, og lagde 30 milliliter mer enn vanlig siden hun hadde vært så snill å sove så lenge i dag. Fortjener litt ekstra da, synes jeg. Det gled ned på høykant, og etter den sedvanlige rapen var hun klar for å komme seg ned på gulvet for å leke med tresleiva og alle de andre pedagogisk korrekte lekene vi har kjøpt til henne. Hun høres forresten ut som en fullvoksen mann når hun raper. Det syke er at jeg synes det er sjarmerende. Tale blir mer sjokkert over sin egen ånde.

Etter litt grøt og enda mer leking var det tid for det vi kaller «formiddagsduppen» i Trøndelag. For oss Drammensere er det synonymt med formiddags-spriten, men her er det altså snakk om soving. Jeg la prinsessa i vogna si, og trilla den inn i boden. Uteboden altså. Der er det kaldt og mørkt. Hmm. Det hørtes ille ut, men det er jo sant. Jeg liker å ha henne ute i boden, for da blir ikke skrikingen så intens når jeg sitter inne i sofaen og ser på TV. Det blir en ekstra vegg mellom oss.

To timer og tre kvarter senere våknet Tale og var klar for lunsj. I mellomtiden hadde jeg rukket å refresh’e statistikk-siden til denne bloggen cirka femti ganger. Som sagt tidligere så har jeg blitt en statistikk-junkie, og jeg er veldig stolt av at jeg har hatt 640 treff på bloggen så langt i dag. Så hvis det er noen som er hypp på produktplassering eller reklameplass er det bare å ta kontakt. Jeg tar betalt i øl.

Etter lunsj prøvde jeg å forklare Tale hvordan hun skulle stå og gå. Men jeg møter bare det tomme blikket som vanlig. Det tærer på motivasjonen. Jeg føler at hun ikke setter pris på at jeg prøver å lære henne ting. Og hun skjønner jo ikke at det er til hennes eget beste. Hun bare ser dumt på meg, før hun sjarmerer seg bort fra samtalen med et søtt lite smil. Hun er jente vet dere. Tidlig krøkes og alt det der…

Klokka tre kom mamma Eva uanmeldt hjem. Etter alle solemerker for å sjekke at jeg klarer meg som aleneforelder og eneforsørger. Det var en strek i regninga. Jeg pleier nemlig å rydde litt i huset, skifte på og vaske Tale før Eva kommer hjem. Slik at det ser ut som jeg har klart meg ganske bra. Det holdt altså i fire dager – men i dag kom hun litt for tidlig hjem. Jeg hadde riktignok litt hell i uhell, for Tale hadde bæsja grundig rett før mamma’n kom hjem, så jeg hadde tatt mot til meg og skiftet på henne en liten halvtime før overraskelsebesøket kom.

I firetiden la vi Tale ut i boden for ettermiddagsduppen (ettermiddagshvilen), og da sov hun i drøyt halvannen time. Og når hun til slutt la seg klokka sju så hadde jeg jo knapt sett dattera mi i løpet av dagen. Og det til tross for at jeg har eneansvaret og pappapermisjon. Det blir for lett. Det er nesten så jeg håper at det kommer litt mer utfordringer i fremtiden, for dette er jo ikke i nærheten av travelt engang. Jeg føler at hele dette forskningsprosjektet mitt faller på sin egen urimelighet, for svaret ser jo ut til å være gitt allerede etter fem dager. Men jeg skal selvsagt gi dette prosjektet noen uker til.

Dagens konklusjon: Sovedag for liten & sofadag for stor. (Ferie)


Resultat til nå:

Feriedager: 5
Ikke-feriedager: 0

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s