Dag 8 & 9: Shopping, solbading og barnevognproblemer

Publisert: 1. mai 2012 i Uncategorized

Permisjonsdag nummer åtte – mandag 30. april det herrens år 2012 – startet faktisk så sent som klokken halv ni. Tale lå og pludret på sitt midlertidige barnerom, mor lå ved siden av meg og snorket lett – mens de spanske fuglene kvitret utenfor soveromsvinduet. Det sto ikke noe i utleieannonsen til huset vårt om at han som eier tomten ved siden av oss har gjess. Mange gjess. Som lager lyd. Mye lyd! Men så lenge de ikke lager lyd eller barne-gjess om natta, så er det egentlig ett fett. Men det burde ha stått! I annonsen.

Vi har kommet oss sånn noenlunde i orden her ved middelhavskysten, men har ikke all verden av mat i huset ut over to glass med middagsmat til prinsessa, knekkebrød og jordbærsyltetøy. Vi manglet mat. Og en løpe-tights visstnok, Mamma Eva har store ambisjoner om å trene mens hun er på ferie – det har ikke jeg; ut over det som faller seg helt naturlig. Gå ut med søpla, for eksempel.

Vi dro til et lokalt kjøpesenter uten tak. Det var luftig. Målet var å finne denne berømte løpe-tightsen til Eva, og etter en liten time i en forholdsvis stor sportsbutikk hadde dronninga funnet det hun ville ha. Det var litt mer enn planlagt, men hun var fornøyd – mens Tale og jeg var fornøyd med at vi endelig kunne sette kursen til matbutikken. Feil. Det var flere butikker på kjøpesenteret (derav kjøpesenter). Etter et par timer til hadde Eva handlet klær til hele familien, og etter litt vennskapelig par-terapeutisk forhandling ble vi «enige» om at vi skulle dra videre for å få litt ut av dagen ut over shopping og champagne. Vi kom nemlig bare igjennom den ene av fem etasjer, og de skal saumfares før vi skal hjem til Norge. Så det er bare å stålsette seg.

Så var det matbutikken. Den heter Carrefour Planet. Og når navnet på en matbutikk endre på «Planet» – da vet du at du er i trøbbel! Butikken var så stor at det er umulig for meg å gjengi med enkle ord og fraser. Men jeg kan si som følger. Det var en eget pizzeria midt i butikken. Mellom grønnsakene og kjøttvarene. Og det gikk folk forbi meg som hadde handlevognen fylt med poteter, brød, kaffe, snop og en LCD-tv. De hadde egen avdeling for hagemøbler. Det er bare å gange opp OBS! 5.6 ganger, så er du i nærheten. Needless to say: Det tok drøye to timer å finne det som sto på handlelappen (som forøvrig var sortert etter kategorier). Og det ble pizza. Heldigvis. Det skulle bare mangle.

Vi klare å få Tale hjem til kveldsmaten. Vi fikk henne til å spise kveldsmaten også. Såvidt. Men hun var grinete ja. Ikke så rart kanskje; jeg kjente litt på den følelsen selv. Den ble imidlertid fort borte da Eva serverte middag etter at Tale hadde sovnet på rekordtid i det fargesprakende sengetøyet sitt. En kal San Miguel eller to hjalp det også.

Dagens konklusjon (Dag 8): Mye shopping. 22 grader. Sol. Ferie på godt og vondt!

Den niende dagen var hviledag. Og det hadde Tale skjønt, for hun våknet ikke før klokken var halv ni i dag heller. Jeg håper at det er en vane hun har lagt seg til i overskuelig fremtid. Når vi da inviterer henne inn i sengen vår og lar henne base rundt der i en halvtimes tid er det en perfekt start på dagen. Men da er bleia tung skal jeg love dere – det er utrolig hvor mye væske som renner ut av en sånn liten kropp i løpet av en lang natt.

Mamma Eva tok morgen-bleia i dag også, så jeg spratt opp og lagde frokost for å score noen poeng. Frokost til Tale, altså. Det ble melk i dag også, og det virker ikke som om hun har tenkt til å gå lei av det. NAN 3 er det samme for Tale som øl er for far.

I anledning hviledagen hadde vi bestemt oss for å holde oss i huset, og primært ved bassenget. Så etter frokost var det ikke annet å gjøre enn å slepe de bleike kroppene våre ut foran huset og hvelve oss godt til rette på hver vår solseng. Tale har de siste dagene fått det for seg at hun skal stå isteden for å sitte fredelig å leke med lekene sine. Og siden solsengene er i perfekt høyde, har Tale stort sett brukt dagen til å stå. I blant glemmer hun å holde seg fast, og er avhengig av pappaen sin nesten overnaturlige reaksjonsevne for ikke å slå seg. Hun slår seg med andre ord ganske ofte.

Eva og jeg har inngått en avtale om at vi skal prøve å ikke drikke alkohol før klokken 12 når vi har ferie. Det gjelder forresten også den som har permisjon og som er hjemme med Tale. I dag klarte imidlertid ikke Eva å holde seg, og jeg arresterte henne i å jekke en Corona klokken 11:47 på kjøkkenet i dag. Påskuddet var at hun trengte å kjøle seg ned. Kanskje ikke så rart, med tanke på at jeg lå ved siden av henne iført bare en liten badeshorts hele formiddagen…

Smått om sen begynte Tale å bli klar for å sove. Trodde vi. Så vi skiftet på henne, og la henne godt til rette i vogna vi har tatt med oss fra gamlelandet.Dette er en reisetrille vi har arvet fra familien Haugen i Olderdalen, men vi har ikke brukt den før – og er således ikke så kjent med den (til vårt forsvar). Siden det er kaldere inne enn ute på dagtid her nede, la vi henne i soveromsgangen – der er det mørkt og kaldt; akkurat som i uteboden hjemme. Tale begynte å sutre – som hun pleier å gjøre – så vi lot henne være i fred og gikk tilbake til solsengene våre. Etter ti minutter ble det stille, og vi antok at hun hadde sovnet. Og det hadde hun nok. For når jeg gikk inn til henne etter en liten stund møtte jeg et syn jeg aldri vil glemme. Tale hadde sparket seg oppover i vogna, slik at hodet hadde funnet veien i mellom ryggen og ligge-delen på vogna. Så når jeg kom inn i gangen og så vogna bakfra, så jeg hodet til Tale hengende ut av vogna. Sovende. Opp ned. Med smokken liggende på kinnet. Eller sagt med andre ord: Vi kommer til å se til Tale oftere i fremtiden.

Resten av dagen gikk med til å ligge ved bassengkanten. Og oppi bassenget. Det har blitt ett og annet rødvinsglass og en og annen ølboks, i tillegg til god mat. Ja, også har jeg vært ute og levert søpla. Ukens trimtur, der altså.

Dagens konklusjon (Dag 9): Ferie!


Resultat til nå:

Feriedager: 8
Ikke-feriedager: 1

kommentarer
  1. IngridM sier:

    Det der er ikke barnevognproblemer. Barnevognproblemer i Spania er når du står på jernbanestasjonen og et godstog dundrer igjennom stasjonen så fort at barnevogna løftes opp i dragsuget, slås mot en lyktestolpe og stålet knekker. Det er da du er glad at du har råd til ny barnevogn. Og at pappa har barnet på armen.

    • kopbjo sier:

      Hehe. Greit. I ettertid ser jeg at jeg burde omformulere barnevognproblemer til uforutsett barnevognhendelse. Godt at pappa hadde barnet på armen ja! 🙂

  2. […] startet – etter en hektisk frokost – med en tur til Carrefour planet (omtalt i et tidligere innlegg). Vi får nemlig ett sett med besteforeldre på besøk i morgen – tirsdag – og da så […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s