Dag 14 & 15: Kjønnsrollemønster, TORO og blå lepper!

Publisert: 8. mai 2012 i Uncategorized

Søndag – den 14. dagen i min pappapermisjon og den siste dagen i uke nummer to – startet til vanlig tid. Og den startet med den vanlige levende vekkerklokka. Og med den samme rutinen som de øvrige dagene denne uka. Eva tar med andre ord ansvar, og jeg får en rolig start på dagen. Det virker på mange måter som om min tilkommende hustru har tatt inn over seg kjønnsrollemønsteret fra 1950-tallet. Jeg har tatt det opp så mange ganger nå, så det er ikke overraskende at det begynner å gi resultater. Ja; jeg er enig i at det å ha pappapermisjon ikke er helt i den ånden – men jeg mener også at det er viktig å bli godt kjent med barna sine. Bare ikke nødvendigvis om morgenen. Eller når de har bæsj i bleia.

Vi hadde bestemt oss for å tilbringe dagen i sola; siden det var meldt fint vær. Dermed smurte vi oss inn med solkrem med faktor høyere enn vår egen alder, og la oss nok en gang godt til rette utenfor huset. Der ble vi riktignok ikke liggende lenge, for Tale har til gode å skjønne hva avslapping er. Både hva angår henne selv, og ikke minst foreldrene. Én ting er at hun har lyst til å vase rundt om kring hele tiden, men hun kunne – og burde – klare å holde seg unna bassenget og stein-kantene slik at Eva og jeg kan få litt fred til å henholdsvis lese bok og være temporær hjernedød.

Til tross for at vi måtte passe på Tale hele dagen, klarte vi å slappe av litt på skift. Faktisk klarte jeg å slappe av i så stor grad at jeg sovnet i sola. De som har greie på det sier at det ikke nødvendigvis er så lurt, men jeg har ikke merket noen seinskader. Enda.

Kvelden kom fort, og etter at Tale hadde fått et middagglass med ukjente spanske ingredienser fyrte vi opp grillen og koste oss med vin ut i de sene kveldstimer.

Dagens konklusjon: Ferie.
Pappapermisjonens tredje uke er kritisk i følge litteraturen. Da har man(n) hatt hovedansvaret for avkommet i to dager, og gått fra innkjøringsfasen til hverdagen. Jeg kjente faktisk en liten forskjell da jeg våknet i dag tidlig. Den er vanskelig å beskrive – spesielt for menn – siden det var en følelse.

Dagen startet – etter en hektisk frokost – med en tur til Carrefour planet (omtalt i et tidligere innlegg). Vi får nemlig ett sett med besteforeldre på besøk i morgen – tirsdag – og da så vi oss nødt til å fylle opp kjøleskapet med to ting:

  • Frukt og grønnsaker
  • Vin

Frukt og grønnsaker fordi vi er nødt til å fremstå som «sunnheten selv»; som Eva pleier å si. Og vin fordi bestemødre er glad i vin. I tillegg kjøpte vi med litt øl til far, et plaskebasseng, grillmat og peppersaus. TORO peppersaus. Det er ikke rart vi føler oss hjemme i Spania; midt i mellom to reoler på denne forvokste versjonen av OBS! fant vi altså en handlevogn som var stappfull av TORO-poser. Både sauser og supper. Og når til og med oppskriften står på norsk, klarer selv far anno 1950 å lage sausen. Mor gjør selvfølgelig resten. Unntatt å grille da. Selvfølgelig.

Så fort vi kom hjem var jeg ikke sein med å pumpe opp det splitter nye plaskebassenget til Tale. Vi har nemlig funnet ut at det bassenget vi allerede har – fastmontert som en del av tomta til det leide huset – er litt for stort for Tale; og at hun sannsynligvis ville trives i ett som var noe mindre. Etter en liten halvtime med pumping og fylling av vann, var Tale endelig klar for å teste. Og gjett om hun var klar! Armer og bein gikk som en asynkron dirigent på syre i det mamma Eva slapp henne oppi. Og der ble hun. Lenge. Faktisk helt til mor hadde lest ut boka si (Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist*). Og akkurat da var far i det store bassenget, så hun fikk være med å sprelle litt oppi der også. Når vi endelig bestemte oss for at Tale hadde badet nok for i dag og tok henne opp på land, så hun ut som en strandet selv. Med hender som hadde blitt blå. Og underleppe som skalv. Det er helt utrolig at en så liten underleppe kan skjelve. Godt å se at det funker. Uansett; etter å ha blitt båret i mors varme favn inn på et varmt og godt bad – og etter å ha fått på tørre klær – var kroppstemperaturen til Tale over 30 grader igjen, og hun var klar for å krype langs bassengkanten med foreldrene på slep igjen.

Plutselig var det middag, kveldsmat og natta på den lille prinsessa. Dagene hennes går fort – mye takket være at foreldrene tar henne opp seint om morgenen. Det er som min gode venn og kollega Anders Andreassen pleier å si: «Det er viktig at barna ikke har for lange dager så tidlig i livet«.

Apropos besteforeldre. De har jo selvfølgelig klart å trykke seg inn på denne bloggen, til tross for at de fremdeles har djup-TV og fasttelefon. Og de begynner å bli oppriktig bekymret for barnebarnet sitt. Det er kanskje ikke så rart, siden Eva og jeg velger å dele både små og store ting med omverdenen i undervisningens og erfaringsdelingens tegn. Det vil si, Eva har vel ikke valgt det. Hun har bare godtatt det. Til dels. Men dere må huske det, kjære besteforeldre, at disse hverdagslige utfordringene og problemstillingene Eva, Tale og jeg kommer opp i – har dere også erfart. Med oss. Og det gikk jo bra. Til dels.

Dagens konklusjon: Ferie; til tross for at det er starten på den kritiske tredje uken av pappapermisjonen.

 


Resultat til nå:

Feriedager: 14
Ikke-feriedager: 1

* Jeg har valgt å ta med en boktittel i dette innlegget i håp om å få flere treff på bloggen. Jeg regner med at dette innlegget dukker opp når litterært engasjerte og fortapte mennesker googler på enten forfatter eller boktittel. Og til dere: Beklager, men takk for treffet!

kommentarer
  1. Stjernestøv sier:

    Meget bra blogg dette! Velskrevet og morsom, gleder meg til fortsettelsen, og ikke minst til konklusjonen:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s