Dag 18: Dådyr, chihuahua og 100% farfar

Publisert: 10. mai 2012 i Uncategorized

I dag sto farfar opp først. Han er klar for å være farfar. Å utøve rollen. Ekstremt klar. Han spratt opp klokken sju, fant veien opp til takterrassen i underbuksa i håp om at den svenske nabokjerringa skulle få et glimt av han – og på jakt etter håndkleet sitt som hang der oppe til tørk. Etter en rask dusj satt han seg til rette ute i hage-møblementet med en nytraktet kopp med Friele-kaffe* – og ventet. Og ventet. På at barnebarnet skulle våkne. Hans foreløpig eneste barnebarn. Tale, altså.

Etter en times tid – litt over klokka åtte – spratt Eva opp og hentet Tale. Denne gangen kom hun imidlertid ikke inn i senga til meg med dattera, men leverte henne sporenstreks til farfar som var både overivrig og høy på koffein etter å ha rukket å drikke ei kanne mens han ventet. Lenge. På Tale.

Vi er så heldige å ha et en suite bad til soverommet vårt. Det var stas helt til i dag. For jeg våknet nemlig av at farfar, Eva og Tale valset inn på soverommet med stø kurs for badet der stellebordet var. Ellerbenken som det blir mer riktig å kalle det. Og de var ikke akkurat støysvake. Eva var godt i gang med å forklare hvordan morgenstellet skulle gjennomføres; men det er usikkert på hvem hun snakket til. For farfar var travelt opptatt med å snakke med Tale som satt smilende på armen hans.

Vel fremme på badet la farfar Tale ned på stellebordet. Unnskyld; benken. Der hadde ikke hun lyst til å ligge. Så hun satt opp dådyrøynene sine, strakk armene i været og begynte å sutre mens hun så sårt på farfar. Han syntes så synd på henne – og syntes også at han hørte at Tale sa «farfar» – og foreslo for strenge-Eva at de skulle ta morgenstellet senere; siden Tale åpenbart ikke hadde lyst akkurat nå. Det gikk ikke mammaen med på; så Tale fikk tørr bleie klokka halv ni isteden for halv elleve.

Etter frokost – som var presis klokken 10 i dag siden brød-dama var presis – ble vi sittende ute i sola og prate. Mamma Eva fant solsenga etterhvert, mens pappa gjorde en innsats i huset. Papparollen var det ingen vits å utøve, for Tale ble løftet hundre ganger mellom farmor og farfar hele formiddagen. Til stor jubel.

I tretiden dro vi på besøk til noen slektninger som har bosatt seg i Los Balcones, der vi fikk servert god mat og god drikke. Vertinnen unnskyldte seg veldig fordi hun ikke hadde en typisk jente-tallerken til Tale, og at hun måtte klare seg med Ole Brum. Det gikk heldigvis greit, og jeg tror ikke hun har tatt skade av det. De vi var på besøk hos hadde også to hunder – chihuahua – som Tale ble veldig opptatt av. Faktisk så opptatt at hun brukte den ene som en levende kosebamse. Hun tok et godt tak på ryggen til den lille hunden – og klemte til. Heldigvis tok ikke bikkja igjen.

Vi var hjemme klokka åtte – én time etter sengetid. Tale hadde oppført seg eksemplarisk, og sovnet som et barn (!) i bilen. Da bar det bare å bære henne inn i senga, påføre henne tvangstrøya som vi tjorer hennes fast i senga med – og legge henne ned. Ikke en lyd. Trøtt. Utslitt. Så da satser vi på at hun sover til klokka ni i morgen.

Dagens konklusjon: Solskinnsdag og gratis middag. Ferie!


Resultat til nå:

Feriedager: 17
Ikke-feriedager: 1

 

* Friele-kaffe hadde selvfølgelig gamlingene med seg fra Norge, slik at de skulle få den samme vante starten på dagen som de pleier.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s