Dag 22: Tale & gutta – fra overoppheting til gom-hakking

Publisert: 15. mai 2012 i Uncategorized

Den fjerde uka i pappapermisjonen (slash ferie) hadde jeg store forventninger til, i lys av den gode statistikken jeg har hatt de foregående tre. Jeg har ligget tett opp mot hvilepuls majoriteten av tiden frem til nå; akkurat som forventet. Vi hadde en normal start på dagen, der mamma Eve tok første delen av morgenstellet og farfar tok del to. Jeg drakk kaffe i sola. Som vanlig.

Litt utpå formiddagen var alle samlet rundt frokostbordet i morgensolen, og besteforeldrene bestemte seg for å diskutere Tale sin pedagogiske og odontologiske utvikling. Prinsessa har jo bare fått to tenner. Bestevenninna Mia som er født ti dager tidligere – og som snart skal konfirmeres – har fått åtte tenner. Dette hadde de oppvakte, hurtigtenkende og kvikke besteforeldrene omsider fått med seg. Og dermed konkluderte de raskt med at Tale var seint utvikla, lite stimulert og at hun ikke blir fulgt opp på adekvat måte. Dermed fikk mamma Eva en slags oppskrift på hva hun skulle gjøre for å få fart på utviklinga til dattera. Mormor hadde sågar gått så langt at hun hadde kjøpt NAN 3 Junior for barn over 12 måneder, slik at Tale kan få bedre forutsetninger og lære fortere enn hun har gjort til nå. Det er hærlig med engasjerte besteforeldre!

Alle damene over 34 år bestemte seg for å dra på shopping, og overlot under tvil ansvaret for prinsessedokka, farfar og morfar til meg. Jeg kjørte de til et kjøpesenter i nærheten klokka 10:30, og returnerte tilbake til huset for en skikkelig manne-dag. Sammen med Tale. Hun satt stort sett limt fast i armkroken til farfar, når hun ikke rullet rundt i klorbefengt sølevann på gårdsplassen på jakt etter en vindskeiv ball. To minutter over tolv tok morfar initiativ til å jekke den første ølen, og farfar var ikke vondt å be. Ikke Tale heller forsåvidt, men hun måtte klare seg med en uåpnet boks med San Miguel.

I begynnelsen hadde vi forøvrig litt problemer med å få i Tale drikke i dag. Farfar visste imidlertid råd, og begynte å gi Tale potetgull. Salt potetgull. Veldig salt. Og ikke bare ett flak. Flere flak, Og før vi visste ordet av det hadde Tale og farfar nesten spist opp en halv potetgullpose. Etterhvert fant vi ut at vi skulle prøve å gi dattera litt juice, og da ble hun helt desperat. Hun så ut som en desperat gullfisk strandet på land. Munnen gikk taktfast opp og ned fra det øyeblikket hun så pappa kom ut med flaska. Og gjett om hun drakk! Hun drakk 200 ml juice, og innimellom slurkene hørtes det ut som om hun kom til å drukne.

Etter å ha fått potetgull og juice ble Tale skikkelig grinete, og vi konkluderte med at det var best å legge henne ned i vogna for å få litt fred. Hun skrek seg i søvn etter knappe ti minutter. Når Tale hadde sovnet tok morfar initiativ til øl, peanøtter og litt manne-prat. Så sagt så gjort. Etterhvert bestemte vi oss for å ta en dukkert i bassenget – så vi hoppet ut i de kalde 29 gradene i bassenget. Ikke lenge etterpå våknet selvfølgelig Tale, og jeg måtte gå å hente henne. Og siden jeg hadde lyst til å bade mer, løftet jeg en døsig datter ut av vogna og inn på stellebordet; der jeg smatt på henne en badebleie og tok henne med ut i bassenget. Det gikk vel knappe to minutter fra hun våknet til hun var i bassenget; og i ettertid ser jeg at det ikke var en helt god idé.

Tale var fremdeles søvnig når hun kom ut i bassenget, og våknet først ordentlig da hun så morfar flytende uti der med en kald pils i hånda. Da begynte hun å gråte, og klamret seg fast til pappaen sin. Så begynte hun å skjelve. Tydeligvis kald av en eller annen grunn. Det var jo tross alt 29 grader i vannet. Men ved nærmere ettertanke kom jeg til å tenke på at hun sannsynligvis hadde en kroppstemperatur på godt over førti grader når hun lå og sov etter en halv dag ute i sola. Og jeg syntes å huske at det freste og boblet litt rundt dattera når vi kastet henne ut i bassenget. Etter skjelvinga kom hakkingen. Ikke tennene, nei – for hun er jo så underutvikla at de har ikke kjent sin besøkelsestid enda. Neida. Hakking av gommer. Vi prøvde å herje litt med prinsessa i vannet i håp om at hun skulle få varmen, men det viste seg at det var fånyttes. Så etter en liten halvtimes ettermiddags-bad bestemte vi oss for å ta henne opp av vannet. Det var sannsynligvis lurt.

Seks timer etter at damene var levert ville de bli hentet, og jeg kjørte selvfølgelig sporenstreks og hentet dem. Det er vanskelig – om ikke umulig – å beskrive synet som møtte meg da jeg stoppet på parkeringsplassen utenfor kjøpesenteret. Det var to damer i sin beste alder – pluss Eva – som var godt påseilet som kom mot meg. De hadde tydeligvis rukket både shopping og champagne. Skravla gikk, og de hadde så mange poser med seg at de knapt klarte å bære dem. Jeg turte ikke gå ut av bilen, for jeg ville ikke gi meg til kjenne for de ukjente spanjolene på parkeringsplassen. Etter et par minutter klarte damene å få opp bagasjelokket på bilen, og stappet pose etter pose etter pose inn i bilen. Mormor og Eva satt seg inn i bilen, men farmor måtte vi helle på tanken for i det hele tatt å få henne hjem.

Vel hjemme var det tid for å få Tale i seng, og der sluttet mine plikter i kraft av å ha pappapermisjon (slash ferie) for dagen. Og da trenger jeg ikke referere resten av kvelden på denne bloggen. Og tro meg – det er flaks for besteforeldrene! Dessuten vil jeg ivareta det gode forholdet til svigerforeldrene mine litt til. Derfor stopper jeg her.

Dagens konklusjon: Tale fikk en dag med gutta. Og pappa fikk slappe av. Ferie!


Resultat til nå:

Feriedager: 21
Ikke-feriedager: 1

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s