Dag 23 & 24: Mini-depresjoner & klining på kjøpesenteret

Publisert: 16. mai 2012 i Uncategorized

Den 23. dagen i pappapermisjonen min måtte jeg stå opp med Tale. Alene. Mamma Eva var utslitt etter å ha hatt svigerforeldrene på besøk i en hel uke, og lå uten dyne med åpen munn på tvers i senga. Når Tale hadde funnet veien opp i senga vår var hun ikke spesielt glad i å bli ignorert og oversett av sin egen mor. Så da lugget hun. Mamma. Flere ganger. Hardt. Med det resultat at mamma våknet. Fort. Og hardt. Og litt muggen. Da fant vi ut – Tale og jeg, altså – at det var like greit å komme seg inn på badet for å gjennomføre morgenstellet. Så sagt så gjort.

Til frokost var vi imidlertid bare fem stykker. Morgenfuglene Tale og pappa, selvfølgelig. Og mormor, morfar og farfar. Eva lå fremdeles på tvers i senga, uten dyne og med åpen munn. Farmor på sin side tror jeg sov ut rusen fra handleturen dagen før. Og det er forsåvidt forståelig, for det er ikke hver dag hun er på shopping med hard-core-ultimate-professional-shoppers (mormor slash svigermor og Eva). Men; når brød-dama kom tutende og hylende rundt klokka ti hadde fått foret alle mann alle.

Dagen tilbragte vi i hagen og ved bassenget. Farmor og farfar skulle reise hjem senere på dagen, og sistnevnte gikk minst tjue runder rundt huset med prinsessa på armen. Jeg tror han hadde ett og annet å fortelle henne om både livet, foreldrene og de andre besteforeldrene. Og de sjekket temperaturen i bassenget for hver runde – med henholdsvis føttene, hendene og hodet til Tale. Det er nok liten tvil om at både Tale og farfar skal igjennom en liten depresjon hver de neste dagene – når de ikke får sett på hverandre.

Etter at vi hadde pakka i farmor og farfar reisesyke-tabletter og forsikret oss om at de hadde pass, penger og billetter kjørte jeg dem til flyplassen for å forsikre meg om at de kom seg på helseekspressen til Oslo. Tale ble hjemme sammen med den andre siden av familien – helt alene, stakkars. Det så imidlertid ut som det gikk greit med henne, og tror ikke hun får varige mén av det.

Jeg kom tilbake til Casa Haugen rundt klokka 18, og da fant jeg mormor klistret inntil en mur i ytterkant av tomta, der hun desperat slikket de siste solstrålene som kom over huset. Man kunne virkelig se at hun konsentrerte seg for å få fatt i de siste strålene. Mamma Eva på sin side vikarierte i min rolle som hovedansvarlig for foreldreaktivitetene og hadde påtatt seg ansvaret for å bade dattera. Morfar slash svigerfar satt i stua med en pils i hånda og Wordfeud på iPaden. Han mener selv at han er tilnærmet uslåelig, og tar gjerne imot invitasjoner til spill. Brukernavnet hans er bjøhau.

Så da var det bare for meg å si godnatt i Tale, synge «Kjære Gud, jeg har det godt…» til henne og gi henne et kjærlig og velsmakende kyss på det venstre kinnet.

Dagens konklusjon: Ferie, ferie, ferie!

I dag ble det en rolig start på dagen. Til tross for at jeg har pappapermisjon, sto mamma Eva opp med Tale og tok morgenstellet. Så da valgte jeg å sove litt lenger, Faktisk helt til halv ti. Det skal imidlertid sies at det var nødvendig. Etter å ha vært på vakt i hele 23 dager, igjennom tykt og tynt og med knallhard jobbing blir man sliten. Og da er det greit å kunne ta seg inn. Det hadde heldigvis min vakre og kløktige kjæreste forståelse for, så da ble vi enige om en litt unormal ansvarsfordeling i dag tidlig.

Morfar kunne – ved frokosten – informere om at hadde sovet dårlig i natt, takket være farfar. Det vil si farfar sitt musikalske talent var årsaken. Han har nemlig sunget på sangen «Jeg vil ha en blå ballong» av Arne Bendiksen til Tale de siste fire dagene, og morfar har vært med-sanger. Sangen kombinert med en spennende pille-cocktail hadde sørget for at sangen hadde stått på repeat i hjernen til morfar hele natta.

Litt utpå dagen bestemte vi oss for å reise til Alicante i dag. Mamma Eva skulle fullføre et kjøpesenter hun hadde begynt på for et par uker siden, og mormor var ikke akkurat vond å be. Morfar, Tale og jeg er såpass fleksible og snille at vi selvsagt ville være med som sherpaer. Tale oppførte seg eksemplarisk under hele bilturen; det kom ikke en lyd. Hun sov.

Vel fremme på kjøpesenteret regnet de hard-core-ultimate-professional-shoppers (mormor og Eva) ut at det hadde tretten og et halvt minutt per butikk i senteret, dersom vi skulle rekke hjem til huset før Tale sin leggetid. Jeg hadde selvsagt insistert på at Tale skulle få legge seg til vanlig tid i dag også, da jeg i all hovedsak har foreldreansvaret for prinsessa i disse permisjonstider.

En annen ting jeg er opptatt av er at Tale skal få gjøre som hun vil. Vi – som ansvarlige foreldre – skal ikke legge bånd på henne. Og når hun da ikke har lyst til å sitte i vogna, og ikke har lyst til å sitte på armen – ja, da får hun være på gulvet. I butikkene. På kjøpesenteret. Og tro meg; der er det ikke akkurat reint. Så nok en gang så Tale ut som en gategutt fra Bangladesh. Eller skitten som mamma Eva kaller det. Sjarmerende kaller jeg det.

På sin ferd rundt omkring på kjøpesenteret krabbet Tale bort til en glassdør. Som hun har gjort så mange ganger før. Men denne gangen fikk hun øye på speilbildet av seg selv. Og hun smilte ikke. Neida; hun satte i det høyeste hylet jeg noen gang har hørt – og begynte å strigråte. Hun ble tydeligvis skremt av gategutt-looken. Så da måtte den ansvarlige pappaen trå til, og ha en beroligende prat med den vettskremte prinsessa. Det er ikke bare bleieskift å ha pappapermisjon, for å si det sånn!

Rett før vi skulle reise hjem begynte Tale å ha stirre-konkurranse med ei lita marokkansk jente. Altså, jeg vet jo ikke om hun var marokkansk, men hun så sånn ut. Mer eller mindre. Tror jeg. Og det var tydelig at hun klarte å sjarmere den afrikanske jenta, for hele seansen endte i et vått kyss mellom de to småjentene. Jeg tror jeg må få Eva til å ta en prat med Tale, for det kan da ikke være normalt å få rundt å kysse vilt fremmede mennesker!

Bilturen hjem var preget av bæ, mø og kykkeliky. Farmor hadde kjøpt en leke til Tale før hun dro, som vissnok skulle brukes i bil. Og da er greia at barnet – i vårt tilfelle Tale – skal trykke på bilder av dyr når hun ser de langs veien. Og da kommer en skingrende dyre-lyd ut av de billige høyttalerne på leken.Og som dere sikkert har skjønt – Tale så for det meste sauer, kyr og høner på hovedveien fra Alicante og sørover. Smart jente er det i alle fall! 😉

Vi kom hjem i rett tid, slik at Tale fant veien under dyna presis klokken syv. Dagens krevende plikter er dermed konkludert!

Dagens konklusjon: Ferie, selvfølgelig. Overrasket?


Resultat til nå:

Feriedager: 23
Ikke-feriedager: 1

kommentarer
  1. BsP © 2012 sier:

    Digger bloggen din ass. Burde gjort noe lignende selv da jeg hadde pappaperm med trillinger. He he. Men da hadde jeg ikke overskudd til den slags 😉 Keep up the Good work.

    http://badsystemproductions.wordpress.com

    • kopbjo sier:

      Trillinger, du! Da kan jeg skjønne at du ikke skrev blogg. Men det hadde vært artig å funnet ut om du hadde fått tre ganger så mange feriedager som meg 😉 Takk for at du stikker innom og leser!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s