Dag 25: Nasjonaldag på dametoalettet med wokbuffet innabords!

Publisert: 18. mai 2012 i Uncategorized

Først og fremst: Gratulerer så mye med dagen!

Hadde det vært en hvilken som helst annen dag, hadde jeg vært misfornøyd med at Tale våknet litt før klokken 7. Hun hadde klart å sette seg opp i senga, til tross for at vi er nøye med å pakke henne ned i posen og snøre godt igjen. Vi er også veldig nøye med å lenke posen med prinsessa oppi til senga. Hardt og stramt. Men det var to store øyne som tittet bedende på meg da jeg myste ned i senga som tilfeldigvis er plassert på min side av senga.Så da vippet jeg henne elegant ned i liggende stilling med hånda og la meg til å sove igjen, vel vitende om at jeg hadde gode ti minutter før hun har klart å kave seg opp i sittende stilling igjen. Klokka ble faktisk ti over sju før hun sa ifra om at hun hadde klart å sette seg opp igjen. Da var det ingen bønn, og jeg løftet henne opp i senga vår – der mamma Eva fremdeles lå og sov. Fem minutter senere hadde Tale vekt mamma med litt kjærlig lugging og noen søte slag på kinnet, og ti på halt åtte var de på badet for å gjennomføre morgenstellet. Jeg sto selvfølgelig opp samtidig. Det er jo tross alt nasjonaldag. I Norge. I Spania.

Siden det tross alt er 17. mai fikk Tale melk (NAN 3) og grøt til frokost i dag. Morfar spiste ei tørr brødskive til tross for at han sannsynligvis hadde mest lyst på en pils, og mormor spiste knekkebrød. Eva og jeg tok en brødblings på deling på fjøla, før vi toppet det hele med en kopp nasjonaldag-kaffe. Etter herremåltidet satte vi kursen for Torrevieja sentrum og utgangspunktet for 17. mai toget nede på strandpromenaden.

Det spanske politiet hadde vært så snille å sperre av halve sentrum, slik at et par tusen feststemte nordmenn og noen hundre bergensere kunne stille seg på rekke og gå igjennom sentrumsgatene på jakt etter en eller annen park der festen skulle fortsette. Hele prosesjonen var anført av et spansk orkester som spilte ABBA-sanger. Det ble et lystig opptog for å si det sånn, og én og annen spanjol iført morgenkåpe kom ut på balkongen sin for å se hva som foregikk.Tale fikk sitte på armen til både mamma og pappa i toget, og hun storkoste seg. Hun har lært seg den kongelige vinke-teknikken, og benyttet den flittig når hun fikk øyekontakt med en av de måpende spanjolene og/eller britene som sto små-irritert langs veien.

Etter en liten halvtimes gange var vi på plass i den såkalte Europaparken, der morfar og noen gode venner slash familie hadde holdt av et bord til oss. Det var selvfølgelig det bordet som sto nærmest scenen, og vi fikk følelsen av å være kongelige for en stakket stund. Sannsynligvis den samme følelsen som Tale har hver eneste dag. Imens presten i sjømannskirken gjorde et hederlig forsøk på å vøre konferansier gikk jeg og kjøpte is til hele gjengen. Det vil si, Tale fikk ikke en egen is – men fikk prøve seg på pappa sin. Og man skulle jo ikke tro at jenta hadde fått mat før, for vaniljeis falt såpass i smak at hun nesten klarte å brette hele munnen sin rundt isen. Og for hvert slikk hun fikk frydet hun seg så mye at kroppen sto i spenn.

Nå er det sånn at Tale egentlig ikke skal ha så mye is, fordi hun har arvet en slags genetisk feil fra pappaen sin. Men vi gjorde et unntak siden det var nasjonaldag; og siden hun syntes det var så godt. Det vil si; det er den eneste genetiske feilen vi harpåvist. Spør man Eva, så er DNA-profilen til Tale en eneste lang rekke med feil siden hun ikke likner nok på mammaen sin.

Mot slutten av programmet kom det ei dame bort til bordet vårt for å ta bilde av noe som foregikk på scenen. Tale fikk øye på henne, og smilte så bredt og søtt hun bare klarte når hun så kameraet. Hun er vant til å være midtpunkt og å bli tatt bilde av, for å si det sånn. Men når hun skjønte at dama ikke skulle ta bilde av henne så det plutselig ut som om prinsessa hadde solgt alle lekene sine uten å få betalt. Forsmedelig!

På vei hjem fra 17. mai feiringen svingte vi innom en restaurant som hadde en såkalt WOK-buffet. Det er første gang jeg – og Tale – har spist asiatisk mat på nasjonaldagen. Jeg forsto det imidlertid slik at det var helt vanlig – ja, nærmest en tradisjon – for svigerfamilien å gjøre det. Uansett; etterhvert måtte jeg på toalettet for å helle ut noen avfallsstoffer. For å komme til herretoalettet måtte jeg gå forbi døra til dametoalettet, og jeg gløttet helt tilfeldig inn i det jeg passerte. Og hvem så jeg der? Morfar, selvfølgelig! (Ikke spør..)

Etterhvert fant vi veien hjem til huset, og tilbragte resten av dagen til Tale ved bassenget. Alle fikk tatt seg en dukkert, og var skjønt enige om at vann hører med på nasjonaldagen. Vi har forstått det slik at det har vært vått i store deler av fedrelandet i dag også.

Dagen til Tale sluttet faktisk klokken 18:40 i dag. Det kom ikke en lyd etter at vi la henne.

Som en slags fotnote kan jeg nevne at jeg prøvde kombinasjonen Gin Tonic og vafler med jordbærsyltetøy i kveld. Det anbefales ikke.

Dagens konklusjon: Nasjonaldag. Ferie. Selvfølgelig.


Resultat til nå:

Feriedager: 24
Ikke-feriedager: 1

kommentarer
  1. Isak sier:

    Morsomt

  2. […] Dag 25: Nasjonaldag på dametoalettet med wokbuffet innabords! […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s