Dag 26: Naken i bilen – Forsvunnet forlovelsesring

Publisert: 18. mai 2012 i Uncategorized

I dag var det reprise på gårsdagen hva angår morgenen. Tale våknet nok en gang før klokka sju, og hverken jeg eller mamma applauderte da prinsessa satt i reisesenga si med forførende øyne store som tinntallerkener. Jeg gjorde det samme som i går; vippet henne ned i senga igjen med en enkel håndbevegelse og stappet smokken inn i den gråtende munnen. Hun roet seg i noen minutter, men nok en gang måtte jeg gi opp og la henne komme opp i senga til mammaen og pappaen sin. Jeg lar henne få viljen sin for ofte. Allerede har jeg blitt soft. Det er vel en far-datter-greie. Pluss at jeg ikke orker å høre på den skingrende skrikinga om morgenen!

Etter at vi (les: Eva og Tale) hadde tatt morgenstellet og drukket melk, satte vi oss godt til rette for å vente på mormor og morfar som fremdeles lå inne på soverommet sitt og løste sudoku sammen. De fant veien ut av soverommet og inn på badet sammen, og tok morgenstellet sitt sammen. Det er godt å se at kjærligheten blomster også blant helseekspressens eldste pasienter. Deretter spiste vi en lang og god frokost med minst to egg hver, før vi satte oss godt til rette inne mens vi ventet på sola. Det var nemlig overskyet og bare 20 grader i dag tidlig. Forferdelig!

Etter en liten times tid bestemte vi oss for å ikke vente lenger. Så da satte vi oss i bilen, og kjørte sørover uten mål og mening. Tale sovnet sporenstreks. Mormor og Eva satt i baksetet og hadde en lang finanspolitisk diskusjon. Det brukte ord som egenkapital, rente, konsumpriser, strukturert underskudd og lommebok. Morfar satt i passasjersetet og prøvde å lese kart uten lesebriller. Det gikk veldig bra siden vi ikke visste hvor vi skulle.

I følge kartleseren endte bilturen på Malanga. I ettertid viste deg seg at det var La Manga han mente; cirka en times biltur sør for Los Montesinos. Der fant vi en tilsynelatende trivelig restaurant, hvor vi fikk servert et halvstekt kjøttstykke hver, lekkert akkompagnert av pommes frittes. Ingen stor suksess med andre ord. Selv Tale var misfornøyd med matpakka vi hadde med til henne, til tross for at hun får det samme hver eneste gang. Tørt brød med prim. Som kom i retur. Mer eller mindre som vanlig. Vi var ikke seine med å komme oss tilbake til bilen, etter å ha betalt nøyaktig det som sto på regningen: € 50,62. Mamma Eva var ikke spesielt interessert i å gi tips, for å si det sånn – og humøret var ikke helt på topp da vi kjørte videre.

Det «gode» humøret ble ikke akkurat bedre da Tale fant hun at hun ikke hadde lyst til å sitte i bil-stolen sin og høre på de vordende finanspolitiske talskvinnene. Hun fikk en nedsmelting av dimensjoner, og var umulig å roe ned. Det at hun satt i bare bleia hjalp nok ikke nevneverdig på raserianfallet. Hvem er det som liker å sitte naken når man kjører bil? (Jeg vet at det finnes unntak). Etterhvert klarte mamma Eva å roe ned dattera, men det virket som om Tale sitt dårlige humør på en heller annen måte hadde smittet over på en allerede muggen mamma. Det eneste hun sa resten av bilturen – totalt tre kvarter – var følgende:

Når vi kommer hjem setter vi på kaffen

… og det klarte hun å si på en overraskende krass, bestemt og overbevisende måte. Så vi turte ikke å gjøre annet når vi kom hjem.

Etter kaffen hadde gradestokken krøpet opp til 26 grader, og ettermiddagssolen stakk såvidt frem igjennom skydekket – så da bestemte mormor at vi skulle bade. Det var egentlig mamma Eva som hadde det største behovet for å bli kjølt ned, men det endte med at alle andre enn Eva havnet i bassenget. Inkludert en ivrig, engasjert og helt vill Tale.

Eva hadde imidlertid myknet såpass til at hun satt og så på at jeg badet min vakre kropp sammen med svigerforeldrene og prinsessa. For å være artig latet jeg som at jeg hadde mistet forlovelsesringen min i bassenget, bare for å se hvordan Eva reagerte. Det var ikke lurt. Men det var veldig morsomt. Hun ble nemlig så sint at hun gikk hvileløst frem og tilbake langs bassengkanten – samtidig som hun kommanderte meg til å finne ringen.

Vi kjøper ikke noen ny ring, for å si det sånn!!!

Elsker hun meg, da?

Etterhvert fant morfar ut at han skulle gjennomføre en uannonsert øvelse i bassenget, for å sjekke at sikkerheten var som den skal. Han utøvde noen imponerende manøvre under vann. Eva – som fremdeles var enervert etter forlovelsesring-episoden ble redd. Og så sint. De av oss med gode øyne kunne skimte røyken som sto ut av ørene til Eva idet hun trampet inn i huset med dattera på armen.

Øvrige detaljer fra øvelsen til morfar er utelatt fra bloggen av hensyn til pårørende.

Dagens konklusjon: Muligens ikke ferie for Eva, men jeg sitter stadig igjen med den gode feriefølelsen!


Resultat til nå:

Feriedager: 25
Ikke-feriedager: 1

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s