Dag 29 & 30: Konfirmanten bæsja i bassenget!

Publisert: 22. mai 2012 i Uncategorized

I den senere tid har jeg fått noe kritikk på Face. (Face er kortform for det sosiale nettsamfunnet Facebook red. adm.). Kritikk for bloggen, altså. For det første påstår onde tunger at jeg ikke klarer å holde på leserne mine fordi jeg ikke legger ut noen bilder. Og for det andre mener noen at forskningen min ikke holder mål fordi jeg er på en såkalt «fellesferie» med mor og barn.

La oss ta det første først. Som dere vet feiret Tale sin første nasjonaldag i Torrevieja 17. mai i år. Tale sin eneste farmor er veldig stolt av sitt eneste barnebarn, og ber om å få tilsendt bilder av arvingens arving på daglig basis. Farmor er forøvrig fra ei lita bygd ytterst i en fjord der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Ølve. Og i denne bygda ytterst i en fjord der ingen skulle tru at nokon kunne bu får de – på godværsdager – en avis tilsendt. Grenda. Og hva gjør farmor, tror dere? Sender alle bildene hun får av Tale inn til avisen. Og etter 11 måneder ga det tydeligvis resultater, for et par dager etter nasjonaldagen dukket dette bildet opp. I avisa. I bygda. Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Image

Så der har dere et bilde; jeg regner med at lesertallene på bloggen kommer til å øke dramatisk nå.

Når det gjelder kritikken som går på at jeg har vært smart, eller lur om du vil. (Kjekk er jeg også forsåvidt, men det har ikke så mye med denne saken å gjøre). Jeg er smart fordi jeg har tilrettelagt og optimalisert pappapermisjonen min på en slik måte at det ikke blir så mye stress. Og slit. De av dere som kjenner meg ved at jeg er usedvanlig bedagelig anlagt. Og kjekk. Veldig kjekk. (Se bilde over red. adm.). Dessuten trodde jeg fellesferien var i juli og august. Ikke i mai.

Nok om det. Dag 29 var en rolig, behagelig dag i sola – og det er i det hele tatt lite å referere fra denne mandagen i mai måned. Vi ventet besøk på kvelden – denne gangen av Tale sin velutviklede venninne Mia. Eva og jeg kaller henne imidlertid bare for Konfirmanten. Årsaken er at hun – til tross for at hun kom til verden bare ti dager før Tale – ligger milevis foran prinsessa vår hva gjelder fysisk, psykisk og psykososial utvikling. Mia (slash Konfirmanten) har for eksempel 300 % flere tenner enn Tale. Og hun spiser selv. Nesten uten å søle. Tale må mates. Og har mat langt opp etter øra bare hun prøver å spise en liten kjeks-bit.  Ikke at vi gir henne kjeks, altså. Mia har forøvrig med seg sine ikke fullt så velutvikla foreldre – Anders og Ida.

Dette herlige trekløveret skulle imidlertid ikke komme før litt utpå kvelden, så Eva og jeg brukte dagen til å rydde litt i huset før vi dro på den fryktede matbutikken Carrefour Planet – omtalt i et tidligere innlegg. Årsaken var nemlig at det ryktes at en av de som nå skal dele hus med oss i noen dager er medlem av Gribbenes landsforbund. Hva lærte vi av den turen? Jo, at det ikke er mulig å være der i mindre enn to timer; uansett hvor lite du har på handlelappen.

En siste ting som er verdt å nevne om dag 29 i pappapermisjonen: Det regnet. I et kvarter. Det er jo bare trist når man for en gangs skyld spanderer på seg en svipptur til Spania. Eller Syden som Charter-Svein og de over 50 kaller det.

Dagens konklusjon: Rolig. Avslapping. «Felles»-ferie.

Til tross for at Anders og Ida hadde ankommet kvelden i forveien sammen med sin søte, sjarmerende og velutviklede datter Mia – var det helt stille i huset da jeg tok med meg Tale inn på kjøkkenet for å blande pulver og vann. Det er tydelig at den lille familien var preget av både reising, den høye temperaturen og ikke minst San Miguel som var innom i går kveld.

Smått om sen dukket de imidlertid opp, etter at familien Kopperud/Haugen (snart bare Kopperud) hadde vært oppe i noen timer. Først ut var Anders, som kom ut og hilste på oss – mens dattera hans (fremdeles Mia) lå og hylte på rommet sitt. Etter at høflighetsfrasene var overstått og Anders hadde gnidd søvnen ut av de tillitvekkende øynene sine hentet han dattera si. Ida derimot var ikke så se. Hun hadde helt tydelig tatt ferie. Fra det meste. Heldigvis kom hun til rette litt senere på dagen.

Når vi hadde kjempet oss igjennom en lang og stor frokost ute på verandaen i 26 grader, bestemte vi oss for å ta turen ned i solsengene. Og del lå vi. Pal. Småjentene – Mia og Tale, altså – krabbet rundt oss og lekte. Men ikke sammen. Neida – de lekte hver for seg. Så ser de litt på hverandre. Setter opp et forundret ansikt. Tale viser frem det tomme blikket sitt. Også leker de videre.

Det hendte imidlertid – ganske ofte, faktisk – at de to minste ville leke med den samme leken. Og gjerne da den leken som Tale satt og gnagde gommene sine mot. Hva skjedde da? Jo, den velutvikla venninna krabber med lynets hastighet mot Tale og smiler med sine åtte store, hvitglinsende tenner – før hun rapper leken fra Tale med et overraskende profesjonelt håndlag. Tydelig godt opplært av foreldrene sine. Heldigvis skjønner ikke Tale så mye, så hun sitter igjen med åpen munn og et tomt blikk mens hun ser bleiebaken til Mia forsvinne i det fjerne. (Nei, Konfirmanten har faktisk ikke sluttet med bleie enda – men det er nok like før).

Begge to har også begynt å reise seg. Så lenge de har noe å holde seg fast i. Mia begynte med det i mars. Tale begynte i forrige uke. Prinsessa vår er derfor såre fornøyd når hun klarer å dra seg opp og stå som en full alke ved en bordkant. Det er ikke nok for Mia lenger, som selvfølgelig har tatt dette et steg lenger. Det kom tydelig til uttrykk flere ganger i løpet av dagen i dag, da hun aktivt brukte Tale som både fotskammel og klatrestativ. Heldigvis skjønner ikke Tale så mye, så hun sitter igjen med åpen munn og et tomt blikk mens hun velvillig gir Mia en hjelpende hånd. Eller skulder. Eller kropp.

Når Tale ettervert skulle ha formiddags-hvilen sin så Mia sitt snitt til å låne det eksklusive plaskebassenget vi kjøpte til Tale for en stund tilbake. Foreldrene hjalp henne litt med å komme inn i bade-outfiten: badebleie og en halv flaske solkrem. Så bar det ut i plaskebassenget med herlig oppvarmet vann, nye leker og flotte oppblåsbare blomster langs siden. Mia så ut til å storkose seg, og foreldrene var tydelig enda mer fornøyde enn dattera.

Nå har vi fått oss barnevakt, Andeeeeeeeeeers!!

.. sa Ida med sin sedvanlige entusiastiske stemme da hun så på dattera si med beundrende øyne. Tydelig stolt og imponert over den velutvikla dattera si.

Etterhvert mente Anders at vannet i plaskebassenget hadde blitt grumsete. Og omtrent samtidig stakk Mia hodet sitt ned i vannet for å lukte på det. Da ante vi ugler i mosen, og de to bekymrede foreldrene løp bort til plaskebassenget for å se hva slags ulumskheter som hadde funnet veien opp i vannet til dattera. Og svaret var bæsj. Konfirmanten hadde bæsja i bassenget. Den velutvikla venninna. Bæsja. I bassenget. Og luktet på vannet etterpå. Jeg må innrømme at det var godt å se at Mia tok et steg tilbake på utviklings-stigen. Ikke av skadefryd. Jo, kanskje litt. Men mest av alt av hensyn til Tale. Som fortjener ei venninne på noenlunde samme nivå.

For det er jo en konkurranse, tross alt.

Etter å ha dynket Mia, plaskebassenget og alle badelekene i klor dro vi alle sammen en tur på butikken for å handle tomater, egg og øl. Det aller nødvendigste med andre ord. Så tilbragte vi ettermiddagen i solsengene. Det ble ikke mer bading på Mia. Ikke mer bæsjing heller.

Plutselig av det natta for de to småjentene. Mia la seg selvsagt en halvtime senere enn Tale. Hun er jo mer voksen. Mer utvikla. Eldre. Hele ti dager. Og det synes. På land. Ikke i vann.

Dagens konklusjon: Ferie med gode venner.


Resultat til nå:

Feriedager: 29
Ikke-feriedager: 1

kommentarer
  1. Frode sier:

    😀
    Hils gjestene!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s