Dag 31: Romantikken blomster – en ny dag med forurenset badevann!

Publisert: 23. mai 2012 i Uncategorized

Jeg dropper å skrive noe om at Tale våknet halv åtte, og at vi sto opp en halvtime senere i dag. Det er heller ikke nødvendig å nevne at mamma Eva tok morgenstellet og at jeg var mitt ansvar bevisst og sørget for at prinsessa fikk i seg melk og grøt til frokost i dag. Prinsesse og prinsesse fru Blom, det er vel kanskje ikke den beste beskrivelsen etter dagen i dag.

I dag hadde faktisk familien Slettahjell/Andreassen allerede stått opp når dattera og jeg kom ut fra soverommet. Til en forandring. De var godt igang med å gjennomføre det daglige vedlikeholdet på dattera si – Mia – og var tilsynelatende i forholdsvis godt humør alle tre. Det er alltid godt; da borger det for en fin dag sammen på par-ferie. Ida hadde sågar iført seg en åletrang tights og en herlig lyseblå topp-liknende singlet; og var klar for joggetur! Før frokost. Om morgenen. I 26 varmegrader. Ivrig. I overkant ivrig.

Etter at Ida hadde gjennomført 10 runder i parken rett utenfor huset og resten av oss hadde spist frokost, bestemte vi oss for å prøve å finne en strand. Eller playa som de kaller det her i Spania. Anders hadde visstnok vært på en utagerende guttetur i området tidligere, og kunne anbefale «La Mata», en strand med masse bra damer og et sinnsykt diskotek. Så da bestemte vi oss for å dra dit. Og Anders hadde rett han; det var en fin strand.

Vel fremme på stranda lot vi de to ettåringene gjøre som de ville. Stort sett. De spiste med andre ord sand. Mye sand. Med foreldrene sin velsignelse. Og de rullet seg aktivt rundt i sanden, og passet på at solkremen sugde til seg det den kunne av sandkorn på de små kroppene. Nå skjønner jeg hvordan Metallica kom på tittelen til en av sine beste låter – utgitt 1991. (Der fortjente jeg en Mozart-kule…).

Etter en liten halvtime på stranda spurte Anders og Ida om vi kunne «se etter jentene» mens de tok seg en dukkert i Middelhavet sammen. Fleksible, snille og omgjengelige som Eva og jeger så sa vi selvfølgelig at det var helt i orden. Etter ti minutter så vi det forelskede foreldreparet åtte meter ute i vannet i en het omfavnelse. Vi måtte skjerme småjentene fra de erotiske scenene som utspant seg få meter fra de uskyldige pikene. Jeg var faktisk ikke klar over at det gikk an å ha så lang tunge, så jeg var faktisk litt sjokkert selv.

Etter en liten time kom de opp av vannet, røde i kinnene og tydelig lykkelige og stormforelsket. Og etter tjue minutter på land, spurte de nok en gang om vi kunne «se etter jentene» mens de gikk og kjøpte seg litt mat. Lunsj. Eva og jeg var stadig like positive, og sa selvfølgelig at det var greit. Så da forsvant de nok en gang, denne gangen hånd i hånd langs vannkanten. De snudde seg ikke engang tilbake for å se hvordan det gikk med dattera. Hun var nemlig travelt opptatt med å dyppe hodet sitt i ei bøtte med saltvann. Heldigvis var det jeg som hadde hovedoppsynet for begge småjentene i kraft av min rolle som pappapermitør, og var rask til å dra Mia opp av bøtta. De intetanende foreldrene kom tilbake like stormforelsket et times tid senere med hver sin halvspiste toast i hånda. Og da var det like før vi skulle sette kursen hjemover.

Først skulle imidlertid Tale sove litt. I vogna si. På stranda. I knappe 30 varmegrader. Vi la henne sågar oppå et helseteppe så hun ikke skulle bli kald. Det gikk jo som det måtte gå; hun ble så sint at det røyk ut av ørene; og hun skrek så høyt at selv den toppløse jentegjengen med pensjonister som lå hundre meter unna snudde seg for å se hva som foregikk. Mamma Eva klarte til slutt ikke høre på at «prinsessa» lå i vogna si og skreik seg selv ut av sitt gode skinn, og tok henne med ut på en trille-tur på strandpromenaden. I vogna. Og da sovnet hun faktisk etter en knapp times tur.

Og når vi satt oss på en restaurant for å spise tapas ved middagstider var Tale fremdeles muggen. Til tross for at hun hadde sovet. Konfirmanten satt som en prest ved bordet og sa ikke et ord. Tale har lagt seg til en vane med å lage høye skrike-liknende lyder når hun ikke sitter i noe som beveger seg eller hun får mat. Og dette har skjedd etter at besteforeldrene reiste hjem. Lurer på om det kan ha noen sammenheng?

Når vi kom hjem var det så og si leggetid for småjentene, men vi måtte sette de i badekaret for å få spylt av sand, solkrem og matrester. Det hjelper imidlertid ikke så mye når Tale sin velutvikla venninne gulper opp halve middagglasset i badevannet. Nok en gang glimter Mia til med å forurense badevannet med egne kroppsvæsker. Heldigvis skjønner ikke Tale så mye, så hun fortsetter å plaske i badekaret med åpen munn og et tomt blikk mens hun velvillig leker videre med Mia. Konfirmanten og vann er stadig en litt uheldig kombinasjon.

Dagens konklusjon: Ferie de la playa


Resultat til nå:

Feriedager: 30
Ikke-feriedager: 1

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s