Dag 34 & 35: Springfjær-Tale & Norman the handy hunk

Publisert: 27. mai 2012 i Uncategorized

Tale har lært seg å si «Hei!«. Og hun sier det med en imponerende entusiasme og verdens bredeste smil. Nesten hver gang noen kommer inn i rommet der hun er. Eller når hun selv finner det for godt å si «Hei!« med den største iver. Da er selvfølgelig pappa stolt som en hane og mamma stolt som en påfugl.

I tillegg har hun lært seg betydningen av de to ordene hun har hørt mest fra mamma omtrent siden hun ble født. Kos og nuss. Så nå legger faktisk prinsessa kinnet sitt – etter munnen sin – inntil ansiktet til den som sier kos til henne. Og tilsvarende gir hun et vått, deilig kyss med vidåpen munn dersom du sier nuss til henne. Det som imidlertid er litt betenkelig er at det ikke spiller noen rolle hvem som sier det til henne. Hun hopper på hvem som helst.

Første del av den trettifjerde dagen i pappapermisjonen ble også tilbragt ved det leide huset i Los Montesinos sammen med de perifere vennene Anders og Ida; samt deres velutviklede datter Mia. Og i sola ved bassengkanten kan alle og enhver finne på mye rart. I dag var det Tale sin tur, som for anledningen hadde blitt plassert under en parasoll sammen med Mia. Og for å klare å holde dem i skyggen under parasollen hadde vi gitt de et lass med uinteressante leker og en veldig interessant balje med vann. Småjentene satt med begge armene godt plantet nede i denne balja – gjerne med en strandleke i munnen – stort sett hele formiddagen. På et eller annet tidspunkt gikk imidlertid Tale lei, og klatret oppi den lille plastbaljen. Med bleie. Og med klær. Hvordan hun har klart å få både rumpe og bein oppi den lille balja er fremdeles uvisst, men hun satt som en prest med det mest fårete gliset jeg har sett noen gang. Det meste vannet hadde trukket godt inn i bleia og klærne, mens resten rant ut. Men Tale var fornøyd. Storfornøyd. Venneparet vårt satt sjokkerte tilbake, for noe slikt ville selvsagt aldri ha skjedd med deres velutviklede og godt dresserte konfirmant.

Ettermiddagen bestemte vi oss for å tilbringe på det lokale kjøpesenteret. Mamma Eva begynner nemlig å få nok av sola; både mentalt og fysisk. Mentalt fordi hun har lest ut bøkene hun hadde med til Flamencoens hjemland – og fysisk fordi hun begynner å bli ganske så rød i panna og på nesa eller fire uker under solen. Dessuten skulle Anders kjøpe seg nye sko, fordi de han har er ødelagt. Da var Habaneras det opplagte valget. For de voksne. Ikke for de små. De hadde nemlig et ekstremt oppmerksomhets- og underholdningsbehov på hele fordømte turen. Og mens dronningene Eva og Ida handlet måtte pappapermitørene Anders og jeg trille vogner og dele ut kjeks til krampa tok oss. Med Tale ble det faktisk så ille at jeg måtte pakke inn hele vogna i myggnetting, helseteppe og gulpekluter og trille 50 runder i parkeringskjelleren for å få henne til å sove. Og det klarte jeg. Hun sovnet. Og sov. I drøye 10 minutter. Herlig!

Vel hjemme fra kjøpesenteret var det klart for kveldsmaten til de to sutre-jentene. Og det var to slitne fedre som tok ansvaret for å få i dem mat. Mia gikk det greit med; hun fikk gjentatte skjeer med grøt – åpnet munnen – tok imot – og svelget. Det gikk greit med Tale en lang stund også. Helt til hun begynte å brekke seg så voldsomt at tungen berørte hakespissen. To ganger. Og på det tredje skal det skje: da kom halve kveldsmåltidet opp igjen. Etter å ha vasket både barn, klær, stol og gulv spedde vi på med litt melk før vilahenne ned i senga rundt klokka sju.

Ti minutter senere var vi inne på soverommet for å sjekke at alt var i orden. Og det var det. Med unntak av at hun satt i senga. Med kulerunde øyne. Vi la henne ned. Og hun satt seg opp. Vi la henne ned igjen. Og hun satt seg sporenstreks opp igjen. Sånn holdt vi på en liten stund helt til mamma og pappa ga opp. Om hun sovnet sittende vites ikke.

Dagens konklusjon: Dette er jo ikke spennende lenger. Ferie!

I dag startet vi med vannlekkasje. På kjøkkenet. Kjøkkenvasken. Da ringte vi Eva sin store helt – handy-hunken Norman. Han ga oss telefonnummeret sitt for å være snill tidligere i ferien, og det fikk han svi for nå. Siden hverken Anders eller jeg liker å få møkk på fingrene ringte vi altså Norman. Han stilte opp i tettsittende singlet til stor glede for Eva og Ida, med skrutrekker i den ene hånden og ingenting i den andre. Tale derimot ble naturlig nok veldig skeptisk når hun så denne 71 år gamle engelskmannen dure inn i huset – og satte i et stort hyl. Etter å ha blitt trøstet på pappa sin arm var imidlertid alt greit. Norman på sin side er bestefar til elleve og oldefar til fire barn; så han klarte raskt å få Tale på sin side. Han var imidlertid bare innom i ti minutter, for da var lekkasjen reparert – og tiden inkluderer mye småprat.

Og han reparerte den med en liten skrutrekker «and his bare hands» i singlet

.. utbrøt Ida da hun og Eva evaluerte hendelsen rett etter at Norman hadde gått.

Etterhvert var det klart for frokost, og da lot vi som vanlig småjentene krabbe rundt på gulvet for å bli bedre kjent med firfirslene, saksedyrene, maur og lekene sine. Det interessante er at de alltid må være på den samme kvadratmeteren – og er aldri langt unna hverandre. Mia ble faktisk så ivrig at hun la seg oppå Tale i dag. Tale satt fredelig og rolig på gulvet og lekte med et vissent blad, da Mia la magen sin på ryggen til Tale og lot det stå til. Med hele kroppsvekten sin. Resultat: Tale klappet sammen. Det vil si at hun hadde hodet mellom sine egne ben, mens Mia lå på ryggen hennes og kavet fordi hun ikke kom seg noen vei hun heller. En snartenkt mamma var raskt på pletten for å fjerne det øverste barnet, og da spratt Tale tilbake i sittende stilling og fortsatte å leke med det visne bladet sitt.

Etter frokost gikk vi tur til en liten spansk småby som ligger et par kilometer fra huset og tilbragte formiddagen der. Mia og Tale satt i hver sin vogn og sov første delen av turen, før de fikk lunsj og så slappet av under hver sin paraply i vogna på vei hjem. Snakk om luksus.

I dag bestemte vi oss for å skeie ut og spise middag på restaurant. Og siden Anders sjelden eller aldri blir mett, falt valget naturligvis på en «spis-så-mye-du-vil-for-en-slikk-og-ingenting»-plass. Wok Buffet. €7,95 per person. Mødrene hadde storkost seg med pynting og styling før vi dro. Både av seg selv og avkommet sitt. Så der var vi to trøtte typer med henholdsvis bustete hår og ikke noe hår i følge med fire flotte jenter i sommerkjoler med hårspenner, gull, perler, diamanter, tights, pedikyr, rouge og manikyr – på vei til den flotte restauranten Wok Buffet.

Og der fikk Anders – og vi andre – mat. Så mye vi ville. I tillegg fikk småjentene – og Anders – leker. De fikk så mange at det var nesten en buffet det også. Mia fikk blant (mye) annet en plastpingvin hun ble veldig glad i. Hun klarte fort å demontere den stakkars pingvinen, og puttet det røde plasthåret inn i munnen. Som hun gnagde villig på i flere minutter, inntil foreldrene kom på at det kanskje var bedre å gi henne mat. Alle lekene var kvalitetsvarer som sannsynligvis er produsert av skitne barnehender i Kina.

Etter at Anders, Ida og Mia kom på besøk har vi prøvd å synkronisere formiddags- og ettermiddags hvilene til småjentene. Det har vi ikke klart. Vi har ikke vært i nærheten engang. Men; etter vi var ferdige med å spise Wok Buffet bestemte både Tale og Mia seg for å bæsje. Ikke bare litt. Mye. Begge to. Og toalettene på denne kvalitetrestauranten var ikke mye å skryte av, så da måtte vi ta i bruk bagasjerommet på leiebilene. Eva brukte 20 våtservietter for å få rumpa til prinsessa rein. Vi har med andre ord fått til synkronbæsjing i alle fall!

Vel hjemme skulle vi legge Tale. Og det ble den samme historien som i går, bare at det var akkompagnert av rasende skriking og hyling på et frekvensnivå som ikke er mulig å beskrive. Men hun sovnet til slutt. Heldigvis.

Dagens konklusjon: Ferie.


Resultat til nå:

Feriedager: 34
Ikke-feriedager: 1

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s