Dag 44 – 50: Når taket ramler i hodet på deg!

Publisert: 12. juni 2012 i Uncategorized

Sent med godt. Det føles godt at noen av dere etterlyser blogg-innlegg. For første gang siden pappapermisjonen startet føler jeg meg populær hos andre enn Tale. Det er stas. Tilbakemeldingene er stort sett av samme art og med samme innhold, og kan oppsummeres på en fin måte av en SMS jeg fikk i går:

God kveld! For oss som daglig har fulgt ditt forsøk på å dokumentere at pappapermisjon er ferie, så begynner vi å lure på om din tese begynner å slå sprekker. Nå har dronningen vært på jobb i én uke og det er akkurat like lenge siden vi sist kunne lese om ferie, ferie, ferie (gjesp…)

Så får vi se da. Mot slutten av dette innlegget. Om avsenders teori stemmer eller ikke.

Jeg må jo først og fremst nok en gang beklage at det er en stund siden sist jeg skrev blogg-innlegg. Det har sin naturlige forklaring. Nemlig et hus og ikke minst en hage som har stått urørt i drøye fem uker. Gresset gror, for å si det sånn. Og som dere selvfølgelig har skjønt er jeg en seriøs og ansvarlig type, som er opptatt av å bruke pappapermisjonen til det den er ment som. Nemlig ferie. Og samvær med barnet. Tale i dette tilfellet. Derfor har jeg vært nødt til å bruke kveldene på hus- og hagearbeid. Ting som gjorde seg selv når Eva hadde sin permisjon. Man trenger for eksempel ikke klippe gresset på vinterstid. Dessuten begynte fotball-EM på fredag. Og etter det har det vært veldig vanskelig å finne tid til å blogge. Nok unnskyldninger – her kommer et utdrag av det dere har ventet på.

Etter gåturen i grenda på dag 42 har Tale blitt veldig glad i gå-vogna si, og hun er opptatt av å bruke den mest mulig. Stua vår er liten og overmøblert*, noe som gjør at prinsessa har liten boltreplass. Tidligere har jeg tenkt at det ikke hadde så mye å si, da det er begrenset med hvor mye plass man trenger for å sitte med ei tresleiv i hånda og stirre tomt ut i lufta. Etter å ha hjulpet Tale med å snu gå-vogna cirka 100 ganger per dag innser jeg imidlertid nå at det hadde vært greit med litt mere plass. Kanskje vi må driste oss ut i sola en dag. Uten Playstation.

Hovedutfordringen med å gå ut er å utstyre dattera med sko. For det første har hun så mange sko at det er vanskelig å velge. Hun har snart like mange par sko som mammaen sin. Og det er ikke få. Det er bare tre par færre enn svigermor. Og jeg vil nødig ta på skoene som er forbeholdt formiddagstur i grenda når vi skal på lekeplassen. Da blir det bråk. Og for det andre så er ikke Tale spesielt glad i å ha på sko. Hun hater det. Og sørger dermed for at det er litt av en jobb å få de på henne. Og når de endelig har kommet på plass, setter hun seg pent ned på gulvet (eller bakken) og tar de av.

På dag 46 hadde personalsjefen min (på jobb altså; ikke hjemme) overtalt meg til å holde et slags foredrag på ettermiddagen, så da måtte jeg sette bort Tale et par timer. Hos mormor og morfar. Der ble hun dullet og dalle såpass mye med at hun ikke hadde spesielt lyst til å bli med pappaen sin hjem igjen. Hjem i lekegrinda. Jeg vurderer forresten å sette lekegrinda et annet sted i stua, slik at hun enklere kan følge med på TVen når jeg spiller FIFA12. Selv jeg kan forstå at det blir kjedelig å sitte time etter time i lekegrinda når man ikke kan følge med på dette pappa driver med. Men uansett. Dag 46. Jeg jobbet. Altså ikke feriedag.

På dag 49 – søndag – fikk vi besøk av Øyvind og Tove. Og Vilja. Og Einar. Og Eivor. De tre sistnevnte var henholdsvis 3, 1,5 og 1,5 år. Og jeg valgte å servere kaffe og kaker ved salongbordet. Det var ikke lurt. Det var nemlig ingen av de fire barna som satt rolig i sofaen. Merkelig nok. Det gikk heldigvis bra, men neste gang tror jeg det kan være lurt å sette frem krystallen og porselenet på spisebordet – der små barnehender ikke rekker opp.

Før vi dro til Spania brukte jeg et halvt års tid på å pusse opp kjellerstua i huset. Sånn halvveis i alle fall. Og siden jeg er stolt av hobby-snekringen min, ville jeg vise frem det flotte arbeidet mitt til Øyvind. Vi duret ned trappa og jeg geleidet Øyvind stolt inn i kjellerstua. Bare for å finne ut at taket hadde falt ned. Tak-ess platene lå med andre ord på gulvet. Stemningen sto ikke akkurat i taket resten av den dagen for å si det sånn. Men det var hyggelig med besøk. Veldig hyggelig! **

Kanskje ikke så vanskelig å forstå at dag 49 ikke opplevdes som en feriedag. Ikke i det hele tatt.

Dag 50 – i dag – har vært en ny, herlig feriedag – kun avbrutt av at jeg måtte en snartur på OBS! Bygg for å kjøpe nye takplater. Men; da fikk jeg i det minste en liten luftetur. Godt det også.

Konklusjon dag 44 – 50: Ferie, Ferie, Jobb, Ferie, Ferie, Jeg-vil-ikke-snakke-om-det, Ferie


Resultat til nå:

Feriedager: 46
Ikke-feriedager: 4

 

* Men som Eva pleier å si: «Vi har ikke for mye ting, vi har for lite hus!»

** Det er forøvrig venner og familie som ikke ønsker å komme på besøk i frykt av at jeg skal skrive om dem i bloggen. Det er trist. Og litt morsomt. Men mest trist, for dette er personer som garantert hadde økt underholdningsverdien!

kommentarer
  1. Annteira sier:

    Hahaha, har lest bloggen fra bunn til topp, morsomt og bra skrevet! Venter spent på neste oppdatering!

  2. Randa sier:

    Venter fortsatt på oppdatering..
    Har fått mange gode lattere i løpet av lesinga…. Du skriver utrolig bra, og jeg får stadig følelsen av at jeg ikke bare leser en blogg, men faktisk sitter der sammen med dere…

    Venter spent på neste innlegg…. Eller egentlig litt utålmodig….
    Men ferien tok kanskje slutt når taket raste og du faktisk måtte ta litt fatt i ting samtidig som du passer vesla?

    Jeg skal snart ut i min 3, mammapermisjon, og vurderer å legge den opp som du har gjort slik at jeg får et år med ferie…. dessverre ville det blitt ganske kaotisk her da, og alt det vi aldri har tid til å gjøre ellers vil ikke bli gjort på det «friåret» heller….

    • kopbjo sier:

      Superhyggelig at du er både spent og utålmodig. Sånn skal det være – nå har jeg endelig somlet meg til å legge ut en oppdatering. Det har blitt mer travelt enn når vi var i Spania, ja – også er det jo mye fotball på kveldene når jeg pleier å skrive blogg. Taket det har jeg ikke gjort så mye med enda…. er i ferd med å samle litt motivasjon..

      Ser for meg at det kan bli litt mer travelt når du har to litt større barn å passe på også, ja…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s