Dag 51 – 57: Å få noe opp i rumpa er ikke godt!

Publisert: 19. juni 2012 i Uncategorized

Nå går dagene fort. Litt for fort. Og det er ikke bare ferie å ha pappapermisjon. Det kan faktisk være travelt en sjelden gang i blant, men det er – som dere skal få dypere innsikt i – selvforskyldt fra foreldrenes side. Det er en uke siden forrige blogg-innlegg, og det var på ingen måte i tråd med mine intensjoner. Men; det har – tro det eller ei – faktisk vært litt travelt den siste tiden.

Dag 51 startet usedvanlig tidlig. Jeg var faktisk oppe før Tale for en gangs skyld, for vi hadde «time» i barnehagen til Tale. Brøset barnehage. 08:15. Hele familien skulle altså på en slags oppstartsamtale og få informasjon om hva som venter oss når pappapermisjonen er over og hverdagen treffer oss som et høyhastighets godstog med suicidal lokomotivfører. Når jeg sto opp fant jeg selvfølgelig mamma Eva på badet i full gang med å fjonge seg, og hun hadde faktisk kommet helt til det siste laget med sminke når jeg gikk i dusjen. Som igjen resulterte i at hun tok morgenstellet med Tale for første gang på 10 dager (ikke medregnet helg og eventuelle helligdager). God start på dagen for pappa der, altså.

Mamma Eva hadde selvfølgelig tenkt vel og lenge på hva Tale skulle ha på seg når vi skulle på nevnte møte. Det er nemlig viktig at prinsessa ikke ser ut som en dass, men hun skulle heller ikke være for pyntet. Det samme gjaldt meg – så jeg slapp heldigvis å gå i dress. Tale endte opp med en helt enkel kjole, sko med lit hæl og en liten tiara.

I barnehagen endte vi opp med å sette fra oss Tale inne på et rom med et par andre ettåringer, mens vi fikk en rundtur i lokalene. Det var mye snakk om grupper, baser, soneinndeling og andre organisatoriske grep som jeg hadde problemer med å forstå. Og da tenker jeg; når jeg ikke forstår det – hvordan i all verden skal Tale finne frem i barnehagen når hun kommer dit til høsten?

Fra dag 52 har jeg faktisk gjort en del husarbeidsamtidig som jeg har hatt pappapermisjon. Det byr meg egentlig i mot, for det går ut over kvalitettiden med det viktigste i livet mitt. Playstation, altså. Hvorfor kan man jo da spørre seg. Hvorfor? Jo, fordi det nærmer seg Tale sin ettårsdag, og da må huset og hagen være på stell. Hvorfor? Jo, fordi besteforeldre, onkler og tanter kommer for å feire. Og vi vil nødig gi inntrykk av at vi er slappe og tilbakelente når det gjelder hus og hjem. Så da har jeg det gående. Og når sant skal sies så får man ikke den helt gode feriefølelsen når man står med rumpa i været og hodet langt nede i doskåla med dobørsten i den ene hånda og dattera i den andre.

Ellers ble jeg oppringt av P4 som ville betale de nye takplatene til kjellerstua for meg. Jeg hadde sendt historien min til dem, i håp om at de ville betale regningen for meg – og det gjorde de. Og jeg fikk fortelle det norske folk om hvor flink jeg er til å snekre. Vinn-vinn situasjon der altså..

På dag 53 var det duket for ettårs kontroll på Helsestasjonen. Ettårs kontroll av Tale, altså. Klokken 09:00 troppet en stolt pappa og en intetanende og smørblid Tale i bare bleia opp i luka til den trivelige kontordama. Tale ble motvillig målt og veid til henholdsvis 76 centimeter lang og 8845 gram. Vi sa oss fornøyd med det og satte kursen inn til den vikarierende helsesøstera, som sporenstreks tok frem to sprøyter. Det var klart for vaksinering av prinsessa.

Tale satt og lekte intetanende og lykkelig med en slags leke, og syntes – på det tidspunktet – at helsesøstera var en super lekekamerat. Så når jeg tok begge armene hennes og holdt de hardt fast, og helsesøstera nærmest satt seg på beina hennes ble hun rett og slett enervert og etterhvert illsint. Og når den første sprøytespissen boret seg inn i låret til Tale var hun så sint at det ikke kom en eneste lyd. Hodet hennes var rød som en tomat og munnen var åpen og så stor at jeg er sikker på at jeg kunne ha puttet et eple inni der. Når hun etterhvert måtte trekke pusten kom det et brøl som bare bekrefter at vi stammer fra apene. Og da kjørte jaggu helsesøstera inn ei sprøyte i det andre låret også, og vi gjennomgikk den samme rutinen igjen. Og da skal jeg innrømme at selv jeg – som er en veldig maskulin, macho og følelsesmessig tøff type – ble litt påvirka. Men; etter knappe fem minutter satt hun å lekte med leken sin igjen. Riktignok i motsatt ende av rommet fra der helsesøstera satt.

Senere samme dag dro jeg på jobben – sammen med Tale – for å sjekke forholdene der. Min gode venn og kollega Armaz tok seg av Tale og viste henne frem til alle kollegene mine. Jeg kunne ikke annet enn å følge etter de to, som begge tydelig var fornøyde med å kunne tilbringe litt tid sammen. Armaz var tydelig stolt over å kunne vise frem ei så søt og sjarmerende jente til kollegene sine.

Natt til dag 54 våknet jeg rundt klokka to av at Tale lå å skreik i senga si. Det er mot normalt. Jeg lot henne skrike et par minutter i håp om at det skulle gå over av seg selv, men når jeg etterhvert fikk samlet nok krefter til å gå inn på barnerommet fant jeg henne sittende i senga dyvåt av svette. Feber. For første gang. Og mamma Eva sov. Og Tale skreik. Etter litt om og men fant jeg ut at det var like greit å ta henne ut av senga og måle temperaturen. Jeg la henne på stellebordet og kledde av henne, og gjorde meg klar til å måle temperaturen på en slik måte som man gjør med små barn. Og tro meg – min datter liker ikke å få noe stappet opp i rumpa. Ikke i det hele tatt. Jeg klarte ikke å ha termometeret inne der-dere-vet lenge nok til at det peip, men når jeg måtte gi opp sto det på 39,9 grader. Så da måtte jeg gi febernedsettende. I hvilken form? Stikkpille selvfølgelig. Jeg måtte bruke nesten ti minutter på å roe henne ned etter at jeg hadde … ja … dere skjønner. Og etter en halvtimes tid ville hun legge seg igjen – heldigvis.

I løpet av natta var jeg oppe flere ganger med henne, og det påfølgende dagen ville hun helst bare bli båret. På armen. Som ikke er verdens mest veltrente. Jeg fikk med andre ord god trening den dagen. Og trening er ikke ferie. Langt der ifra!

I helga var vi i ettårs dagen til konfirmanten. Mia, altså. Der var det veldig mange andre barn i ulik fasong og størrelse, og Tale storkoste seg sammen med dem. Helt til de skulle ut å skli på en slags plastsklie Mia har i hagen sin. Det syntes Tale var så artig at hun ville skli igjen og igjen. Men hun ville ikke vente på tur. Langt mindre ville hun at andre skulle bruke sklia. Så den siste halvtimen av bursdagen lo Tale i fem sekunder idet hun sklei ned sklia, og skreik i ett minutt mens hun ventet på at det skulle bli hennes tur. Intervalltrening for ettåringer med andre ord.

Dag 57 – mandag – var jeg ganske forkjøla når jeg våknet. Og det viste deg seg at Tale var også. Merkelig det der. Hvem som har smittet hvem det vites ikke; vi skylder på hverandre. Som om ikke det var nok så var det faktisk ting som måtte gjøres i huset og mat som måtte lages, da vi skulle få besøk av Tale sin gammel-tante senere den dagen. Tale tilbragte store deler av dagen i garasjen, lekegrinda og vogna si – mens jeg fikk ordnet opp litt i huset og laget en av mine nydelige signaturretter.

På kvelden fikk vi besøk av gammel-tante Camilla, og Tale fikk åpne den første bursdagsgaven i sitt liv. Følelig fra Camilla og hennes herlige familie. Resten av pakkene sparer vil til torsdag – da er det ett år siden prinsessa kom til verden. Det føles som om det er mye lenger siden…

Konklusjon dag 51 – 57: Ferie, Husarbeid, Ferie, Syk Tale, Ferie, Ferie, Syk pappa


Resultat til nå:

Feriedager: 50
Ikke-feriedager: 7


kommentarer
  1. Stjernestøv sier:

    Slutt på blogginga?

  2. Rita sier:

    Siden det ikke har kommet nye innlegg her på 17 dager, antar jeg at stillingen er Feriedager: 50, Ikke-feriedager: 24 😀

  3. I mammaperm sier:

    Savne bloggen din, dagens lille høydepunkt tok brått en slutt! Håpe du snart kommer dæ igang igjen 🙂 veeeeldig morsomt å følg med på!

  4. Magni sier:

    Travle dagar?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s