Dag 58 – 92: Long time no see – Tale har blitt et år eldre!

Publisert: 24. juli 2012 i Uncategorized

Først og fremst: Tale har tatt sine første, ustødige, famlende skritt. Fem, seks sju skritt i slengen; der hun ser ut som en full sjømann med armene rett til værs. Noen kaller det søtt. Jeg kaller det travelt og dårlig timing. Det var ikke en del av planen at hun skulle lære seg å gå før jeg var ferdig med pappapermisjonen. Det er imidlertid lite å gjøre med ivrige besteforeldre, mødre og annen familie og venner som hele tiden skal lære Tale ting som gjør min hverdag mer travel. Heldigvis foretrekker hun – på dag 92 av permisjonen – å krabbe isteden for å gå. Og da rekker jeg akkurat å sprette opp av sofaen og ta henne igjen før hun er på vei ned trappa eller opp i do.

Det er faktisk en drøy måned siden jeg skrev på denne bloggen, og reaksjonene har ikke latt vente på seg. Mange av dere – som tilfeldigvis detter innom bloggen i ny og ne – tror dette er et resultat av at jeg har det travelt. Og det har dere så rett i – på mange forskjellige måter. Men den viktigste årsaken til at det ikke har skjedd så mye på disse sidene den siste tiden er at jeg har feriert. Og jeg har hele tiden vært opptatt av å legge permisjonen til rette slik at den oppleves som ferie og ikke som mas. Når jeg da – etter en lengre samtale med meg selv og Eva (min samboer) sin imaginære drømmemann Trond – opplevde at blogg-presset ble for stort, bestemte jeg meg rett og slett for at bloggingen ikke skulle styre livet mitt. Jeg traff rett og slett blogg-veggen, slik vi alle husker at Voe gjorde i begynnelsen av 2011.

De første dagene i denne perioden brukte vi i stor grad til å forberede barne-bursdag. Og det viste seg ganske raskt at det ikke er det samme som å forberede bursdagen til Eva eller meg. Det stilles mye høyere krav til reint hus, antall kaker, serveringsmetodikk, serviettbretting og fargenyanser på ballongene som skulle henge på hushjørnet mot nord – rett under det norske flagget. Jeg er den første til å innrømme at dette ikke på noen som helst måte er mine sterke sider, og følte derfor at det var fornuftig at vi gjorde disse høyst nødvendige forberedelsene på kvelden – etter at min meget kompetente og effektive samboer hadde kommet hjem fra jobb. Jeg la det frem som et konstruktivt forslag en kveld, og kan vel konkludere med at det ikke falt i helt god jord. Med det resultat at jeg måtte gjøre en del forberedelser på dagtid. Mens jeg passet Tale. Det blir ikke ferie av slikt:

  • Dag 58 (19. juni): På sofaen med Tale. Pedagogisk korrekt lek og litt sang. Ferie.
  • Dag 59 (20. juni): Bursdagsforberedelser. Ikke ferie.

Tale hadde bursdag 21. juni – og farfar sto på døra i det Tale svelget den siste – alt for store – skiven med prim. Og attpåtil kom Eva tidlig hjem fra jobb, slik at hun kunne forberede maten til familieselskapet vi skulle ha samme ettermiddag. Og når farfar passet Tale og Eva lagde mat – da ferierte jeg.

Image

  • Dag 60 (21. juni): Familie-bursdag. Ferie.

Den påfølgende dagen var farfar fremdeles på besøk, og når sant skal sies så ser jeg ikke så mye til Tale når han er her. Da hører jeg bare gamle barnesanger sunget av Rolf Just Nilsen i bakgrunnen og fornøyde hvin fra ettåringen.

  • Dag 61 (22. juni): Farfar på besøk. Ferie selvfølgelig.

På dag 62 hadde vi barnebursdag. Da var vi åtte voksne og seks barn i det lille huset vårt i Jakobsgrenda. Det var veldig hyggelig, men til tross for at vi hadde invitert de på kald kaffe og kakerester fra familie-bursdagen satt jeg ikke igjen med den avslappede feriefølelsen når de siste hadde dratt hjem i syv-tiden på kvelden.

  • Dag 62 (23. juni): Barnebursdag. Ikke ferie.

De påfølgende tre ukene var forholdsvis rolige på dagtid – altså når jeg var hjemme med Tale. Kveldene ble imidlertid fylt opp med både det ene og det andre. Herunder fotballkamper, husmaling, pakking til ferie og selvfølgelig pleie av forholdet til min bedre halvdel. Sistnevnte er svært viktig også når man er hjemme hele dagen. Uten å gjøre så mye husarbeid. Da er det viktig. Nedenfor følger en kjedelig, lettvint, men korrekt oppsummering av disse tre ukene:

  • Dag 63 (24. juni): Avslapping og tur til Estenstadhytta. Ferie.
  • Dag 64 (25. juni): På sofaen med Tale. Litt FIFA 12. Lek og musikk. Ferie.
  • Dag 65 (26. juni): Pedagogisk korrekt lek på den lokale lekeplassen. Ferie.
  • Dag 66 (27. juni): Innedag med Tale. Barnevakt for Eirik på ettermiddagen. Ferie.
  • Dag 67 (28. juni): Bittelitt husarbeid, ellers bare kos med Tale. Ferie.
  • Dag 68 (29. juni): Eva kom ikke hjem fra jobb. Heldagslek med prinsessa. Ferie.
  • Dag 69 (30. juni): Startet å male hus. Ikke ferie.
  • Dag 70 (1. juli): Male, male, male. Ikke ferie.
  • Dag 71 (2. juli): Pleide kroppen med FIFA 12 og forsiktig lek med Tale. Maling på ettermiddagen.  Såvidt ferie.
  • Dag 72 (3. juli): Konfirmanten og pappaen hennes kom på besøk. Ferie.
  • Dag 73 (4. juli): Tale feiret den amerikanske nasjonaldagen med rosiner!  Ferie.
  • Dag 74 (5. juli): Jeg husker faktisk ikke hva vi gjorde denne dagen. Usikker, men sikkert ferie..
  • Dag 75 (6. juli): Eva kom tidlig hjem fra jobb og det ble masse husmaling i dag også. Ikke ferie.
  • Dag 76 (7. juli): Maling av hus hele dagen. Ikke ferie.
  • Dag 77 (8. juli): Maling av hus hele dagen. Ikke ferie.
  • Dag 78 (9. juli): Lek, moro og kaptein Sabeltann! Ferie.
  • Dag 79 (10. juli): Aktiv lek med Tale fra sofaen. Ferie.

Image

  • Dag 80 (11. juli): Aktiv lek med Tale på gulvet. Ferie.
  • Dag 81 (12. juli): Pakking og klargjøring av hus, hjem og barn før vi skulle på tur. Ikke ferie.

Dag 82 tok jeg med meg både dronninga og prinsessa på flyet til Bergen, der farfar hentet oss og fraktet oss videre til Ølve – der farmor ventet på hytta si. (Dere har vel lest om Ølve, Grenda og Tale tidligere?) Her skulle vi tilbringe de neste ti dagene sammen alle fem. Fire voksne og ett barn altså. Og når en av de voksne i tillegg er Tale sin farfar, så sier det seg selv at feriefølelsen virkelig kommer snikende for Tale sin pappa. Det mest travle jeg gjorde disse ti dagene var å snu en helstekt indrefilet på grillen (dag 88 tror jeg det var).

Flyturen både opp og ned gikk forøvrig veldig bra, og var ikke noe i nærheten av flyturen fra helvete på dag 6 av permisjonen.

  • Dag 82 – 92 (13. juli – 23. juli): På hytta til farmor og farfar. Ferie med stor f!

Nå er planen å fortsette den gode trenden med et besøk på hytta til mormor og morfar, og noe sier meg at det kommer til å bli like travelt der som det var i Ølve. Så gjenstår det å se da, og jeg bukker under for dette blogg-presset i dagene og ukene som kommer..


Resultat til nå:

Feriedager: 77
Ikke-feriedager: 15

kommentarer
  1. Magnar sier:

    Og det må jo sies, at den størstedelen av ikke-ferie dagene er kommet på grunn av maling av hus. Og det er for øvrig noe man også gjør når man ikke har barn…

    Gleder meg til avslutningen.

  2. Magnar sier:

    Fant bloggen i dag tidlig, utrolig mye bra lesing og gode «tips» som jeg har tatt opp med min kjære i kveld. Det beste må jeg si var regelen om at du og din datter bestemte dagene, ingen «dere kan jo….». 😀

    Bare synd at permisjonstiden din er over… Eller kommer du til å fortsette med bloggen?

    • kopbjo sier:

      Ja, den regelen har vært gull verdt! Men også viktig for at Tale og jeg skulle få tid til å gjøre det vi hadde lyst til.
      Bloggen avsluttes så snart jeg har konklusjonen klar og er tilbake på jobb. Men kanskje tar jeg den opp igjen dersom vi er så heldige og får en til .. 🙂 En gutt! 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s