Dag 93: Intervjuet av NRK og avreise til Fosen med lønningsposen

Publisert: 24. juli 2012 i Uncategorized

De siste dagene har Tale lagt seg til en forferdelig uvane. Hun våkner rundt klokka sju. Om morgenen, altså. Det vil si knappe tolv timer søvn. Det har sågar vært så ille at hun har stått opp halv sju, men det hører heldigvis til sjeldenhetene – og da har det enten vært en mamma eller en farfar som har plukket henne opp fra senga der hun har stått kald og enervert mens hun har grått sine bitre tårer.

Som dere skjønner var det ikke noe unntak i dag, og klokken 07:05 klarte vi ikke å lure henne til å sove mer – og mamma Eva var pent nødt til å stå opp med henne. Jeg føler imidlertid et visst ansvar for dattera, så jeg tuslet inn på badet for å hjelpe til 20 minutter senere. Da hadde imidlertid Eva allerede tatt morgenstellet, men det er tanken som teller. Og jeg tenker mye.

Etter frokost satte vi igang med å pakke om. Vi hadde noen timer hjemme i grenda før vi skulle sette kursen mot Fosen og hytta til mormor og morfar. For mitt vedkommende betydde om-pakkingen å legge skittentøyet på vaskerommet og erstatte dette med en pirquet-trøye. Det tok et drøyt minutt. Mamma Eva på sin side er litt mer omstendelig og la alle klærne sine – og Tale sine – ut over spisestuebordet for å få oversikt. Deretter tok hun alle klærne og la de tilbake i kofferten. Det tok tre timer. Spennende å se om vi har fått med oss alt.

Når vi var ferdige med pakkingen og kaffen var klar fikk vi besøk av en journalist fra NRK. Hun – Ida – hadde kommet over denne bloggen, og ville gjerne ha et intervju da de skulle ha pappapermisjon som tema i Norgesglasset på NRK P1 senere denne uken. Hele familien ble behørig konfrontert med innholdet i bloggen, og vi svarte så godt vi kunne. Tale bestemte seg selvfølgelig for å være verdens mest mutte og sjenerte jente når vi hadde besøk, og det eneste hun klarte å ymte frempå var «Hei!» og «ga-ga-ga-ga». De avanserte ordene vi har lært henne valgte hun å ikke si i dag heller. Typisk!

Etter intervjuet sa jeg til Eva at jeg var litt redd for å bli fremstilt som en slags mannssjåvinist. De kan jo klippe det til sånn som de ønsker, så jeg er spent på resultatet.

Fremstå som….?

… var Eva sin kommentar til mine bekymringer. Jeg som trodde samboere og forlovede skulle være støttende.

Den to timer lange bilturen til Fosen gikk tilnærmet smertefritt. Vi sørget for at Tale kunne se «Pingu» på DVD samtidig som Kaptein Sortebill gikk i loop på stereoanlegget. Hele veien. Vi var ganske slitne alle tre når vi endelig kom frem til mormor og morfar som sto klar med middag når vi kom frem. Da hadde lønningsposen blitt betraktelig slankere etter at vi hadde vært utsatt både land- og sjørøveri på veien. Av politikere som ikke har et kreativt fiber i kroppen, og som mener at bompenger er eneste måten å få inntekter i regnskapene sine. Det kostet oss faktisk så mye at vi var de som satt i restauranten på ferja med ei slitt Kiwi-pose fylt med p-lunka kaffe og ei pakke med rosiner som vi koste oss med på overfarten. Jeg skal foreslå for mormor og morfar at de bør flytte hytta si, for dette blir for dyrt for en fattig småbarnsfamilie – til tross for at vi får gratis kost og losji.

Etter middag trakk jeg det korteste strået og måtte ta kveldsstellet på Tale. En litt slitsom avslutning på en ellers innholdsrik og behagelig feriedag.


Resultat til nå:

Feriedager: 78
Ikke-feriedager: 15

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s